Kulturboble som hjelp

Rebecca forklarer at det å bo her blir litt som egen boble, der man kan drømme seg litt bort. Fordi Rebecca lever med en kronisk smertelidelse, er det veldig fint å kunne drømme seg litt bort så ofte som mulig. Hun kan for tiden ikke jobbe, og må gå til smertebehandling annenhver uke. Men det å kunne bo her- gjør livet spennende selv om man er syk.

— Det er gøy å vise frem og fortelle historien til der jeg bor. Man blir stolt. I tillegg er det så nærme sentrum, men veldig stille, sier Rebecca.

Som å bo på et museum

Byers bor her med samboeren sin, og har to barn. Dette er en veldig fin plass å gå ut med barna, og de kan se mye fint.

— Jeg bor rett ved siden av der det var kloster på 1100-tallet, det er sykt spesielt å bo på så gammel grunn, smiler hun.

Rebecca synes nemlig det er som å bo på et museum, spesielt nede ved Oslo hospital og ladegården. Hun sier hun har lest mye, og at det følger med når man bor på et slikt sted. Noe hun synes er litt morsomt, er at Edvard Munks søster var pasient her, på Oslo hospital.

— Han malte jo skrik fordi søsteren var hysterisk. Det å bo her gjør at man blir mye mer involvert i historie. Det skal mye til for at du ikke får med deg det, da det er turistgrupper og guidet hele tiden, forklarer Rebecca.

Kultur på høyt nivå

Hun forklarer at i gamlebyen er det kultur på høyt nivå, iallfall når du bor i kulturminnene. Ladegården har blitt restaurant, og den er kjent for munken som går igjen i det huset. Der kan man ta en tur og se om man ser munkens spøkelse, sier Rebecca. Men det er ikke så mange som kan historien fra stedet, og det gjør at det ikke blir så mange som besøker, som det kunne ha vært.

— Når jeg sier at jeg bor i gamlebyen, sier de «åh ja, i middelalderparken og sånt?», men det virker ikke som om de vet så mye. Ingen turister som vet om dette her, men det er jo virkelig noe å se, sier hun.

Byggingen ødelegger

Men noe hun synes ødelegger stemningen er at de bygger. Står du i krysset ved ladegården og Oslo hospital så ser du bare trafikk og biler. Dette føler Rebecca at overkjører det gamle, og blir en utrolig kontrast. Det ødelegger utseendet og lager en vegg med bygging.

— Det er så trist fordi det blir jo ikke lenger den samme stemningen, forklarer hun og rynker på bryna.

Den er for tiden mye bygging der, blant annet fordi bane nord setter opp ny jernbane der. Men Rebecca forklarer at hun ikke forstår helt hvorfor vi ikke bare kan ta vare på det vi har, istedenfor å bygge og bygge.

— Det er så fint her, hvorfor skal turistene gå på Karl Johan når de kan se denne delen av byen?, undrer Byers.

God stemning

Men ser man bort i fra byggingen, synes hun det nesten er som om hun kjenner stemningen, og hun føler hun går inn i en annen tid, litt som på film. Det er en helt egen stemning. Det gjør det levende.

— En kveldstur blir ikke bare en kveldstur, når du kan gå middelalderparken og på kampen.

Når man er smertepasient får man beskjed om å slappe av, gå turer, gjøre ting man synes er gøy og interessant. Å prøve å glemme hvor vondt man har kan være utrolig vanskelig, men i følge Rebecca hjelper det å bo på en slik plass. Her blir du fort distrahert av gamle bygg, historie og god stemning. I tillegg er det et fint sted å ha barn, som man kan ta med på turer slik at de får sett mye fint- men også lært seg litt historie.

— Kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted. Det er her eller ingenting, avslutter Rebecca.