FORNØYD: Maria Mena forteller at hun er overlykkelig over å ha skaffet seg Julius, som er med under intervjuet.

Ny musikk og
livet til Maria Mena

ÅPNER OPP: Maria Mena jobber nå iherdig med å få ut et nytt album, og denne prosessen har tatt over ett år. Samtidig kan hun fortelle om flere årsaker til at dette har tatt lang tid, i tillegg til at hun snakker om andre utfordringer i hennes liv.

Publisert Sist oppdatert

Det er en solfylt formiddag ved Samson kafé ved Birkenlunden på Grünerløkka da Maria Viktoria Mena ankommer kledd i svart fra topp til tå. Dette er kun et steinkast unna der hun nå bor. Man kan gjennom hennes Instagram se hvor mye tid hun tilbringer i bydelen hun er bosatt i, og hvor mye hun reklamerer for Grünerløkka. Med seg har hun det nyervervede familiemedlemmet sitt, den lille hundevalpen Julius. Mena bestiller en kaffe og en Cola, og lener seg tilbake i stolen mens hun spøkefullt unnskylder det avslappede antrekket sitt.

– Vi kan jo starte med barndommen din. Hvorfor tror du at du startet å skrive på låter så tidlig som i en alder av 11 år?

– Jeg hadde en familie som var veldig mye, og folk har tatt veldig mye plass. Derfor har nok ikke jeg tatt så mye av den plassen, selv om jeg egentlig er en person som vanligvis gjør det. Da oppstod det et behov for å uttrykke meg. Det behovet for å fortelle andre mennesker, og meg selv, hvordan jeg hadde det, forklarer Maria. - Det var ingen som fikk vite at jeg skrev eller sang. Det var ikke en bevisst hemmelighet, det var bare greia mi. Jeg skrev og jeg sang for meg selv.

Startet tidlig

Maria Mena var bare 16 år da den første singelen hennes «My Lullaby» ble sluppet av Sony Music i 2002 og gikk til femte plassen på VG-lista. Samme året kom også det første albumet. Siden den gang har Maria sluppet til sammen 8 album og oppnådd stor suksess både innlands og internasjonalt. Dette virker imidlertid ikke til å ha påvirket en tilsynelatende lite selvhøytidelig Mena noe særlig. Hun påpeker at dersom hun ikke skriver, griner eller skriker litt, eller får ut noe av den steamen, så går det gærent.

– Og det gjør det nesten annenhver dag, smiler Maria og ler høyt. - Men nå har jeg lært meg å slippe det ut da.

Musikalsk far

Faren til Maria, Charles Mena, har vært trommeslager i flere band i Oslo, og var blant annet med i et av de første bandene som spilte på Roskilde. Charles har hjulpet Maria mye på vei i karrieren sin, og hun beskriver videre hvordan hun i senere tid har innsett hvor stor del av den norske musikkbransjen han egentlig har vært.

– Jeg kan hilse på folk på gata, folk som nå er kollegaer av meg, og innse at jeg hilser ikke på dem fordi jeg selv er i musikkbransjen. Jeg hilser på dem fordi de kjenner pappa.

På spørsmål om hun noen gang har vurdert en annen retning i livet, kan hun forsikre at det hadde hun ikke mulighet til. Hun beskriver et hendelsesforløp som skjedde over natten, der hun plutselig var blitt popstjerne uten å ha rukket å drømme noe særlig om det.

Internasjonal suksess

Mena har igjennom årene oppnådd suksess i utlandet. Hun har blant annet opptrådt på David Letterman sitt ‘Late Show’, og vært på turnéer i flere andre land. Men få ting kan slå hennes forhold til og innvirkning på Sam Smith.

Sam Smith skal ha konsert i Telenor Arena foran om lag 15.000 mennesker. Blant publikum sitter Maria Mena. Hun har blitt spurt av Sam personlig om hun vil komme. Hun sitter blant venninner og ser måpende opp på stjernen i det han plutselig velger å hylle henne fra scenen. «Om det ikke var for din ærlighet, kunne jeg aldri skrevet denne sangen» sier han og dedikerer med dette den neste sangen, ‘Scars’, til Maria.

SEOGHØR: Maria Mena om møtet med Sam Smith

Til tross for all denne oppmerksomheten, sier Maria at hun aldri har hatt noe særlig behov for suksess i utlandet.

– Jeg er glad i å være på turné i andre land, men det er ikke suksessen som driver meg. Det var på en måte litt nedtur å dra til USA, for jeg opplevde at jeg gikk fra å være et menneske med frihet til å gjøre hva jeg ville til å bli et produkt av plateselskapet mitt.

Svært åpen og ærlig

Maria har lenge vært åpen om diverse lidelser hun har slitt med, blant annet spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi, og at hun lenge har slitt med angst. Hun har i tillegg delt med sine følgere oppturer og nedturer i kjærlighetslivet – både gjennom musikken og sosiale medier. Hun sier at det er sånn hun alltid har vært og at hun heller er skuffet over at andre ikke er på samme måte.

– Kan ikke alle bare si "her er driten min, den ligner på ganske mange andre sin drit", uten at det skal være så farlig? undrer hun mens hun rister oppgitt på hodet så hårluggen danser ned i øynene hennes.

– Dessuten tenker jeg at det hadde vært feil av meg å gå ut i media etter å ha gått ned 20 kg og si "nei, alt er bra" istedenfor "jeg har slitt skikkelig med anoreksi". Og om noen andre kan hente noe fra at jeg står her og prøver å overleve det, så er jo det bra, legger hun til med et tilfreds nikk.

TV2: Maria Mena om spiseforstyrrelsene.

Hun forteller videre at hun i dag har det veldig bra og takler begge lidelser fint. Hun lever fortsatt med angst, men beskriver den som noe hun ikke lenger er redd for og vet hvordan hun skal håndtere. Hun mener også at en god sirkel med nære og trygge venner er en stor faktor til at hun har det så bra som hun har det i dag. Hun beskriver dem som en skokk med ‘verdens beste raringer’.

– Du deler jo mye av både det vonde og det gode i livet ditt med fansen din. Ser du noen gang på dette som en byrde?

– Jeg syns egentlig at jeg selv er litt teit fordi jeg vil dele så mye, men for det første syns jeg at jeg kan være skikkelig morsom til tider. Da vil jeg jo dele det, flirer hun.

– Også mangler jeg impulskontroll, men jeg føler ofte jeg kan falle tilbake på det at jeg sjeldent syns jeg selv er dust. Så jeg er ikke redd for å få en kommentar på at "Maria, det skulle du ikke sagt!".

Hardt ut mot mobbing

På sin Instagram-bruker har Maria nærmere 90.000 følgere som hun deler sin hverdag med. Hun deler blant annet om musikk, filmer og mye annet som skjer i det daglige. Hun har tidligere slått hardt ned på nettmobbing og såkalte ‘nettroll’. Hun sier selv at hun ikke opplever det mye mot seg selv, ettersom hun kun er på Instagram og blokkerer uvelkomne brukere. Facebook styrer hun langt unna, og anser det som ‘Texas’ hvor den eldre garde holder til. Hun ser ut mot trafikken langs Birkelunden men hun beskriver nettroll som mennesker som er laget av noe annet enn det hun selv er laget av.

– De vil ikke jeg ha noe med å gjøre, sier hun bestemt i det hun tar en slurk av kaffen sin.

Hun uttrykker at hun iblant lurer på hvor menneskeligheten og vennligheten til folk ble av. Et eksempel hun bruker er kommentarfelter på diverse norske medier. Hun skygger unna de så mye hun kan, ettersom hun bare blir oppgitt og lei seg av å lese alt folk kan finne på å skrive.

Veien videre

Maria tar seg litt betenkningstid før hun svarer at hun først og fremst nå vil fokusere på å skrive musikk, og få gitt ut platen hun jobber med for tiden. For ja, det hun driver med nå er å skrive.

– Prøver, retter en smilende Maria på seg selv.

– Jeg er vel også inne i et slags psykologisk prosjekt der jeg ikke skal bli redd for å gi ut låtene og den platen jeg jobber med nå. Jeg har innsett at jeg selv i stor grad har stått i veien for at denne platen skal bli gitt ut, og jobber med å tørre dette nå.

– Hva med videre i karrieren din? Noen andre mål?

– Det kan hende jeg har lyst til å prøve meg på bokskriving. Det hadde vært gøy å lage bokversjonen av platene. Å få lira av meg litt kunnskap, ler hun spøkefullt.

– Den kunnskapen jeg i så fall har å gi bort er at jeg vet ingenting. Med en gang man tror man har skjønt noe så snur livet. Det er om å gjøre å sette sjøbein. Det er litt fint og da, at det eneste jeg vet at er at jeg vet ingenting, legger en tilsynelatende tankefull Maria til.

Powered by Labrador CMS