Feminist, aktivist og miljøbevisst

Allison McDowell (25) har lenge visst at hun har et behov for å endre politikken i USA. Men først må hun fullføre mastergraden her i Norge.

Publisert   Sist oppdatert

McDowell vokste opp i Michigan, i et lite område som kalles Flint-området. Foreldrene hennes skilte seg da hun var åtte år gammel, og flyttet til veldig forskjellige byer i landet. Moren hennes endte opp i Florida, mens faren endte opp i Grand Rapids. Hennes første besøk i Oslo var i 2014, da hun valgte å ta et utvekslingsår i Norge. På den tiden var hun helt sikker på at hun skulle komme tilbake hit, og bo her resten av livet.

Til tider syntes hun det kan være vanskelig å bo i Norge, men det kan stadig være humoristiske trekk ved det å ikke være norsk i Norge. Hun forklarer at 60-70% av gangene hun lurer på hvordan et ord er på norsk, høres det nesten helt likt ut på engelsk. Likevel finnes det de gangene hun er helt sikker på at et ord er likt, men så viser det seg å være noe helt annet.

Kroppspress og bakgrunn

Hun forklarer at hun er på et sted i livet der kropp er mer i fokus enn det hun skulle ønske, og at hun helst ikke vil bry seg så mye om kropp så lenge den fungerer som den skal.

– Men hvem faen bryr seg egentlig? Det er bare jeg som bryr meg om hvordan jeg ser ut, jeg ser jo ikke ut sånn som jeg gjør for noen andre, det er jo bare for meg. Jeg bryr meg i hvert fall ikke om hva gutter syntes, ler hun.

Gjennom livet har McDowell alltid følt en sterk tilknytting til naturen. Hun merker at hun savner å ha egen hage og personlig rom i naturen slik hun har hatt andre steder hun har bodd. Hun har et stort ønske om å starte å dyrke tomater igjen, slik hun pleide å gjøre hjemme i USA, og ser for tiden etter en kolonihage for studenter.

– Jeg er ekstremt glad i naturen, og generelt det å være ute. Jeg holder for tiden på med å trene til en halvmaraton, så jeg løper mye rundt Sognsvann siden det er nærhet til både skog og vann og litt mer adskilt enn andre steder.

LESEGLEDE: McDowell leser fortiden Naomi Wolfs The Beauty Myth. den handler om å kjempe mot kropspresset.<br>FOTO: 300077
LESEGLEDE: McDowell leser fortiden Naomi Wolfs The Beauty Myth. den handler om å kjempe mot kropspresset.
FOTO: 300077

Studietiden i USA

Hun tok bachelor i international relations ved Grand Valley state university, og jobbet som servitør et par år etter dette. Byen der universitetet ligger, Allendale, er liten og hun slet med å finne en jobb som var relevant for utdanningen sin. Et fag skulle likevel åpne øynene hennes til en større verden, og være med på å endre den hun er blitt til i dag.

– Jeg valgte å ta et fag som heter women and gender studies andre semester ved universitetet. Dette faget åpnet virkelig øynene mine, og det er klisje å si, men etter det så jeg meg aldri tilbake, forteller hun ivrig.

Hun forklarer at hun forstod mye mer av hvordan ting er i verden, og at det ga henne språket til å argumentere bedre for seg.

– Jeg visste jo om rasisme og sexisme og alt som fører med det, men jeg visste ikke hvor stort og bredt det faktisk er, sier hun.

De første ukene med faget, fikk hun åpenbaring etter åpenbaring. Hver dag når timen var over skulle hun gå de femten minuttene fra universitetet til studenthjemmet sitt, og hver gang hun gikk denne veien ringte hun moren sin for å forklare alt hun hadde lært.

– Endelig følte jeg at jeg kunne si at det er sånn det er, fremfor å si at jeg føler det er sånn, sier hun mens hun gestikulerer stort med armene.

Vendepunkt

For cirka ett år siden, skulle Allison gå gjennom noe som skulle styrke den hun er idag. Hun og kjæresten hadde vært sammen i to og et halvt år. Hun hadde lenge slitt med å prøve å få han til å forstå at han var nødt til å ha tydelige grenser når det kommer til andre kvinner. Han ble sint hver gang hun tok det opp, og det førte til at Allison følte seg liten og ignorert. At følelsene hennes ikke var verdige. Uenighetene vokste, og Allison gjorde seg mindre og mindre.

– Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at jeg trengte en forandring i måten jeg levde på. Jeg dro til psykolog, og fikk mye hjelp med refleksjon.

Det endte med at Allison gjorde det slutt. Hun innså hvor mye hun har å by på som kvinne og person, og bestemte seg for å reise til Norge for å utvikle seg enda mer.

Nå studerer McDowell master i health economics policy ved UiO. Hun ønsker å bruke utdanningen sin politisk, og fant ut at Norge er det beste stedet å gjøre det.

– For meg var det logisk å studere her siden jeg får studere i et land der helsesystemet er ganske på stell. Selvfølgelig finnes det feil, men jeg tror ikke man finner noe bedre enn sånn det er her, forklarer hun.

Målet er å kunne ta med erfaring og utdannelse hjem til USA, og endre måten helsesystemet fungerer der. Hun forteller at det allerede er en stor bevegelse i gang når det kommer til dette.

– Amerikanere tror de har så mye frihet innenfor helsesektoren. De tror det siden de har rett til å velge hva slags helseforsikring de vil ha, men her kan man også velge privat. Her har man jo mer frihet egentlig. Man har friheten til å ikke bekymre seg over helsa si. Det er jo en mye større frihet, forteller hun.

GLEDER SEG: Allison gleder seg til å bli ferdig med masteren og starte reisen mot en bedre fremtid.<br>FOTO: 300077
GLEDER SEG: Allison gleder seg til å bli ferdig med masteren og starte reisen mot en bedre fremtid.
FOTO: 300077

Aktivist

McDowell følger med på både den nasjonale og internasjonale politikken. For tiden er det mye som skjer i USA med abortloven, og Alabama har nylig fastsatt et totalforbud mot aborter, uten unntak.

– Det er så frustrerende at folk som har makten til å være store i politikken så lett klarer å vaske vekk det folket vil ha. Det gjør meg sint, og det er udemokratisk, forteller hun.

Det er tydelig i tonefallet hennes at dett er noe hun brenner for.

Hun forteller videre at det var et lyspunkt i høst under kongressvalget. For første gang var det to kvinner fra USAs urbefolkning som ble valgt, og generelt flere kvinner enn noensinne. Gleden snudde kjapt når abortlov-endringene ble satt i gang.

Hun mener at den nye abortloven gjør kvinner til slaver. Med dette mener hun at de er avhengig av staten, og at de er avhengig av menn.

– Jeg nekter å kalle de som ønsker dette for pro-life. De er anti-choice enkelt og greit. De har liksom en idé om at en abort er et prevensjonsmiddel for oss, noe det ikke er. Og du får ikke prevensjon overalt i USA lenger engang. Det er altfor mange folk i verden også. Fra et miljøbevisst perspektiv er det jo helt krise. Disse tingene gir meg en skikkelig drive til å flytte hjem igjen og prøve å endre på ting, avslutter hun.