PÅ TØYEN: Fargerike bygninger og dyre bilder i en av Tøyens mange gater. FOTO: 300097
PÅ TØYEN: Fargerike bygninger og dyre bilder i en av Tøyens mange gater. FOTO: 300097

Ekskluderende gentrifisering

Spesialrådgiver i sosialt entreprenørskap og initiativtaker bak Tøyen Unlimited, Sarah Dallas Prosser sier at gentrifisering uten tvil skjer på Tøyen for øyeblikket. Bolig, husleie og butikkpriser stiger. Fundamentet endres. Men betyr det av folk skvises ut?

Publisert   Sist oppdatert

— Det er vanskelig å dokumentere at folk blir tvunget til å flytte. Det skjer, men det som er viktig er å spørre om man kan gentrifisere et område og samtidig ha et inkluderende nabolag, informerer Prosser.

Det som er spesielt med Tøyen er de kommunale boligene, fordi de kan man ikke skvise ut. De som har minst økonomiske ressurser kommer altså til å bli. Men det er ingenting imellom de kommunale og de vanlige boligene, og det er det som er farlig med gentrifisering.

— Den tredje boligsektor kalles det, der det ikke er noe tilbud. Hvis man gentrifiserer uten hensyn til nabolag, kan det fort bli ekstremt, sier Prosser.

Prosser synes gentrifisering kan være positivt, så lenge det ikke skviser ut noen. Men da må man være veldig modig politisk. De gamle butikkene har blitt byttet ut med dyrere restauranter, og det har blitt dyrere å ha butikker der. Dette gjør at de som ikke har råd kan bli skvist ut. Dette mener Prosser at er en veldig ekskluderende type gentrifisering.

— Gentrifisering er en feiloppfatning

USIKKER PÅ GENTRIFISERING: Viktor Rakov Gjengaard er mye på Tøyen, men synes ikke det er noe mer gentrifisering nå enn før. FOTO: 300097.
USIKKER PÅ GENTRIFISERING: Viktor Rakov Gjengaard er mye på Tøyen, men synes ikke det er noe mer gentrifisering nå enn før. FOTO: 300097.

Viktor Rakov Gjengaar, fra Miljøpartiet De Grønne, er nestleder av Bydelsutvalget og varamedlem av Oppvekst-, kultur- og nærmiljøkomiteen. Han mener at det foregår gentrifisering hele tiden over alt. Han forteller at da han vokste opp i Sagene var det ikke særlig attraktivt å bo i byen, men nå er det blitt populært.

I 2010 kom det ut en bok som het Tøyengata, som snakket om gentrifisering av Tøyen. Han mener dette derfor ikke er noe nytt, og han er ikke sikker på om Tøyen kan videre gentrifiseres. Han informerer også om at flere familier/barnefamilier blir værende, og at det er nytt.

— Mange hører at nå blir Tøyen gentrifisert, men jeg føler det er en feiloppfatning. Har det skjedd så har det skjedd, og jeg føler at har det skjedd så er det for lenge siden.

Gjengaard sier om at dette er en av bydelene der prisveksten er størst hvis du ser på det over 10 år. Der det bygges mest nytt er i Kvernebyen og Ensjø, og det er såpass mye nye boliger som bygges, og de er gjerne litt dyrere enn de gamle.

— Det påvirker statistikken, og det blir mer attraktivt å bo på Tøyen. Noen blir skjøvet ut, andre har realisert rekkehusdrømmen, sier Gjengaard.

Han er selv mye på Tøyen, og sammenligner ofte Tøyen med Torshov. Det er mange mennesker som bor der, men det er ikke sånn at folk kommer til Tøyen i stor grad for å gå ut.

— Det er mye mangfold på Tøyen, og jeg tror ikke det er en gruppe som dominerer, forklarer Gjengaard.

Siden 2012 har beboerne jobbet aktivt for å fokusere på det positive, og vise frem ting ved Tøyen media før ikke har vært så interessert i. Gjengaard informerer om at bolig- prisene er et tema de jobber med, og at i Oslo er det mange som eier, mens det ikke er slik på Tøyen.

— Det er ikke noe galt i å prøve å gjøre et område bedre. Det vil gjøres mer attraktivt, og noen vil skyves ut, men de fleste vil få det bedre, sier Gjengaard.

Utfordringer på boligmarkedet

NYE BYGNINGER: Noen mer moderne bygg på Tøyen. FOTO: 300097
NYE BYGNINGER: Noen mer moderne bygg på Tøyen. FOTO: 300097

Katja Bratseth er stedsantropolog og har skrevet boken «Bolig, bolig, bolig». Hun sier at det som er vanskelig for folk som vil leie i Oslo er at boligprisene har steget så mye i forhold til andre steder. Den statlige bostøtten har ikke blitt justert etter det dyre markedet i Oslo.

— Det er veldig utfordrende å klare seg på lav inntekt og leie- bolig, eller det å greie å kjøpe seg bolig, informerer Bratseth.

Eiemarkedet er lagt opp slik at alle skal bli en del av det, ved for eksempel skattefradrag, og dermed blir tanken at alle i Norge skal eie sin egen bolig. Dermed har få profitt på at noen står uten bolig. Bratseth forklarer at i bydel gamle Oslo er det en ganske stabil andel som har det vanskelig med både å finne privat leiebolig eller det å komme inn på eiemarkedet. Det er mangel på både kunnskap om rettigheter og plikter, både for leietakere og småutleiere.

— Mangelen på kunnskap kommer av at 2/3 består av småleiere som leier ut færre enn 5 leiligheter. Det kommer ca. 18,5% nye innvandrere på Grønland, det vil si en høy andel som ikke er gode i norsk eller sine egne rettigheter og plikter, sier Bratseth.

Det har over ganske mange år vært sterkt engasjement på Tøyen, alle ildsjelene som stå bak Tøyenløftet, har jobbet frem mange ting. Bratseth forklarer at de prøver å gjøre det bra i sameiestyret, men at de må jobbe på tvers med andre tjenester som politi, for å gjøre det tryggere og bedre.

Baksiden ved gentrifisering

Arne Tuft Stavnes jobber som forebyggende politi i Oslo. Han forteller at bydel Gamle Oslo er det område der det foregår mest kriminalitet i hele Norge. Han forklarer at det var en stor bølge innvandrere på slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, der de ble plassert i for små, kommunale leiligheter. Når ungdommene da ble større og ville være sosiale, hadde de ingen steder å oppholde seg.

TØYEN: Gatebilde av en av Tøyens mange gater. FOTO: 300097
TØYEN: Gatebilde av en av Tøyens mange gater. FOTO: 300097

— Det handler i bunn og grunn om fattigdom, integrering og utenforskap. Spesielt unge gutter og andre har jo et ønske om å klare seg selv og få til ting på egenhånd, og dermed kan det være en større skepsis blant innvandrermiljøene om å ta kontakt med hjelp.

Fordi ungdommene ikke har noe sted å oppholde seg, blir gata stedet å henge, forklarer Stavnes. Åpne salgsmiljøer som Vaterland gjør at tilbudet ved å tjene penger på kriminalitet høyere enn ellers i landet. Stavnes utdyper det som et hjul som driver seg selv, fordi det er så mange fattige ungdommer og så mye kriminalitet på et sted. Når de dukker opp på politiets radar er de ofte mellom 12-15 år gamle, og prosessen er vanskelig å stoppe.

— Det er ikke snakk om de store summene heller, men til å kjøpe seg en ny jakke eller spandere kebab på damene, avslutter Stavnes.