GATEAKTIVITET: "Adelina" har gatene som sin arbeidsplass. Med tiggekoppen i den ene hånda og magasiner i den andre tjener hun penger til livets opphold.
GATEAKTIVITET: "Adelina" har gatene som sin arbeidsplass. Med tiggekoppen i den ene hånda og magasiner i den andre tjener hun penger til livets opphold.

"Adelina" er en av mange som ikke lenger kan sitte sammen rundt et måltid

Blant de som driver lavterskeltilbud og deres gjester byr pandemien fortsatt på store utfordringer.

Publisert Sist oppdatert

Fakta: Kirkens Bymisjon

- Ideell organisasjon som arbeider med mennesker som strever i hverdagen.

- Startet sitt arbeid i Kristiania i 1855.

- Deres visjon er at alle erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.

- 1800 ansatte.

- 4500 frivillige.

- Samarbeider med offentlige myndigheter og andre organisasjoner.

"Adelina" er født og oppvokst i Romania, men kom til Oslo for å arbeide. Hun livnærer seg på salg av gatemagasinet "Folk er folk." Hun er blant de som er avhengig av Kirkens Bymisjon sine tilbud. Det siste året har opplevelsen vært en litt annen enn tidligere.

Basert på fellesskap

Kari Gran er rådgiver i en av fire fagavdelinger i Kirkens Bymisjon. De har møtt på store utfordringer knyttet til pandemien. Avdelingen hennes jobber gatenært og sosialfaglig med mennesker i rus- og gatemiljøene.

Menneskene i disse miljøene fikk hverdagen snudd på hodet da regjeringen i 2020 innførte de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. For de som tjener penger på ulike gateaktiviteter og salg av sex, betød nedstengingen enorme inntektsbortfall.

– På et tidspunkt var narko-salget det eneste som gikk som normalt i Oslo, kunne jeg nesten ha følelsen av, forteller Gran.

Avstand ble helt nødvendig, og mange av Kirkens Bymisjons lokaler er ikke skapt for nettopp det. Arenaene deres er basert på fellesskap og det å være tett på hverandre. – Avstand gjør jo noe med sosialfaglig arbeid. Hvordan trøster du et menneske i krise på to meters avstand, sier Gran.

Selv om avstanden har vært vanskelig har smittevern kommet i første rekke. Gran forteller at menneskene i disse miljøene skal bli vernet om på samme måte som alle andre. Frem til innendørsarenaene kunne overholde restriksjonene om avstand drev de ansatte mer oppsøkende arbeid i Oslos gater. En viktig grunn til det var nettopp for å oppmuntre til smittevern og dele ut tilstrekkelig informasjon.

Samlingspunkt utenom normalen

En av virksomhetene som måtte stenge ned var Møtestedet, Kirkens Bymisjons egen kafé. Kafeen er et sted for mat, nærvær og hvile. Her tilbys samtaler med de ansatte og kulturelle aktiviteter. Kafeen har gjester fra mange land og stedet er tilegnet mennesker med rusproblemer, eller dårlig psykisk helse, mennesker uten fast bopel og inntekt, og mennesker som tjener penger på ulike gateaktiviteter.

– Møtestedet har vært en plass hvor du kan komme og gå, og bli så lenge du vil. Nå ligner det mer en eksamenssal enn en hyggelig kafé, forteller Gran.

SAMLINGSPUNKT: I krysningen mellom Skippergata og Tollbugata finner du Kirkens Bymisjon sin egen kafé, Møtestedet.
SAMLINGSPUNKT: I krysningen mellom Skippergata og Tollbugata finner du Kirkens Bymisjon sin egen kafé, Møtestedet.

Kjersti Kloumann Høiner er virksomhetsleder på Møtestedet. Hun forteller at det ble gjort drastiske endringer i driften av kafeen etter at den åpnet igjen noen uker etter nedstengingen. Kafeen åpnet i nytt lokale, som gjorde det mulig å overholde avstand. I tillegg tillot restriksjonene kun en gjest per bord, samt en tidsbegrensning for oppholdet.

Høiner bekrefter at det sosialfaglige ved arbeidet er vanskelig under forholdene som er. Hun opplever likevel at gjestene er samarbeidsvillige og respekterer de tiltakene som er gjort. På tross av fordommer har det vært lave smittetall blant menneskene i disse miljøene. – Det er en gjeng som er vant til å tilpasse seg, og kanskje bedre på det enn noen andre, legger Gran til. Sammen har de ansatte og gjestene klart å opprettholde et visst fellesskap, selv på avstand.