VAKTTORN: Langs Berlinmuren satt sovjetiske soldater å passet på at ingen prøvde å flykte.<br>FOTO: ALEXANDRA MIESZKOWSKA
VAKTTORN: Langs Berlinmuren satt sovjetiske soldater å passet på at ingen prøvde å flykte.
FOTO: ALEXANDRA MIESZKOWSKA

Muren som delte verden i to

Tidligere professor i psykologi Hjørdis Kaul ble født i Tyskland, Berlin. Familien hennes opplevde både å se menneskene i byen bli separert og senere gjenforent.

Publisert

– Da sovjet plutselig bygget mur var dette helt utenkelig. Familier ble skilt, og barn som tilfeldigvis var på besøk hos besteforeldrene sine i en bydel fikk ikke komme hjem igjen. Det var utrolig mange personlige tragedier for folket i Berlin. Vi var heldige som ikke ble splittet og alle i min familie bodde i den Amerikanske sektoren i byen, dette er noe jeg er utrolig glad for, forteller Kaul.

Øst og Vest

BERLINMUREN: I dag er muren dekorert av kunstverk og politiske slagord, malt av ulike kunstnere. <br>FOTO: MAJA MARTINUSSEN
BERLINMUREN: I dag er muren dekorert av kunstverk og politiske slagord, malt av ulike kunstnere.
FOTO: MAJA MARTINUSSEN

Etter at Tyskland tapte andre verdenskrig var de fire stormaktene USA, Frankrike, England og Sovjetunionen usikre på hva de skulle gjøre med landet. De bestemte seg for å dele ikke bare hele Tyskland i to, men også Berlin skulle fordeles på «vinnerlandene».

– Jeg husker at foreldrene mine var redde for at det skulle bli krig igjen og ettersom sovjet kunne finne på å gjøre noe så stygt som å separere mennesker fra hverandre, da tenkte vi at de var kapable til å gjøre enda verre ting. Når jeg tenker tilbake så husker jeg det som en fryktelig tid. Selv om vi bodde i Norge på denne tiden så følte familien en stor sog over at byen vår ble delt. Samtidig hadde jeg bestemor i Berlin, og den strenge grensen gjorde det utrolig vanskelig å besøke henne. Det tok lang tid før jeg fikk se henne igjen, forklarer Kaul.

Flyktet til Norge

Foreldrene til Kaul rømte fra Berlin for å unnslippe krigen, dette var da Hitler invaderte Polen i 1939.

– Vi bodde i Zehlendorf i Berlin i et fint trehus, men da Tyskland invaderte Polen skjønte foreldrene mine at de måtte flytte. De tok med seg min eldste søster til Trondheim og forlot det meste av tingene sine i Berlin, inkludert meg og mine to andre søstre.

– Vi ble passet av en barnepike til mor og far sendte noen ned for å hente oss. Ikke alle i slekten ble med, bestemoren min og kusinene mine ble igjen. Da vi kom til Norge var vi trygge, men senere ble Trondheim også okkupert av tyskerne, sier Kaul.

Murens fall

– Jeg husker at jeg så muren falle på tv og da gråt jeg av glede, det er noe jeg kommer til å huske for alltid. For familien var det også en stor glede og lettelse da menneskene i Berlin ble gjenforent med hverandre. En bølge av optimisme spredde seg verden over, for denne muren påvirket en hel verden. Endelig var folk fri til å si sine meninger og leve slik de ønsket. Sovjetunionen var seiret og demokratiet sto sterkt, det er kanskje den mest spesielle dagen i mitt liv, forteller Kaul.

Historien gjentar seg

– Optimismen som var da muren falt er ikke så klar lengre, og jeg er redd for at historien skal gjenta seg. Dette kan man se på hvordan verden i dag er i endring og hvordan noen mennesker ofte blir utsatt for hat, litt slik som under andre verdenskrig. Jeg håper at de unge blir godt utdannet og lærer om det som skjedde i gamle dager, slik at vi kan hindre at noe sånt skjer igjen. Vi trenger ledere som viser hvordan vi kan samarbeide og hjelpe hverandre, det er viktig, sier Kaul avsluttende.