UTVIKLING: På Kaffebrenneriet opplever de at stadig flere dropper plastlokket på take-away-kaffen.
FOTO: 300092

Tar kampen mot plastforsøpling

Plastkoordinator Anja Stokkan har det travelt om dagen. Oslo skal bli den første byen i verden som kutter bruk av unødvendig engangsplast.

Publisert Sist oppdatert

– Her går det i hundre! sier plastkoordinatoren som for ett drøyt år siden ble ansatt i Bymiljøetaten for å innfri byrådsleder Raymond Johansens (Ap) ambisiøse mål om en plastfri hovedstad innen 2020.

Oppmerksomheten rundt unødvendig bruk av engangsplast har økt kraftig de siste årene. Anja Stokkan er Bymiljøetatens første Plastkoordinator, og forteller at Oslo allerede kan vise til fenomenale løsninger når det kommer til å skape en mer miljøvennlig by.

FORSØPLING: Denne våren har rekordmange engasjert seg i by- og strandopprydninger.
FOTO: 300092

Blant annet skjer 2 av 3 reiser i hovedstaden kollektivt, med sykkel eller til fots. I tillegg er hele 3000 meter med nye elveløp åpnet for at byen skal kunne tåle økte mengder nedbør som følge av klimaendringene.

Det er altså flere grunner til at Oslo er blitt kåret til årets Europeiske Miljøhovedstad.

– Oslo har en relativt grønn profil utad, likevel satser vi nå videre, sier Stokkan.

For å nå Miljødirektoratets kortsiktige mål om å redusere den unødvendige bruken av plast i både næringslivet og kommunale virksomheter, skal en forskrift mot bruken av plastartikler som engangsbestikk, sugerør og Q-tips nå utarbeides.

Kommer EU i forkjøpet

I et intervju med NRK hevder Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at det ikke er noen grunn til å ha engangsartikler i plast. Modellen regjeringen nå vil ha igjennom, har som mål å tre i kraft ett år før EUs lignende forbud i 2021.

Den norske forskriften skal ut på høring allerede til høsten, og fastsettes etter planen våren 2020.

Anja Stokkan er svært positiv til tiltaket, og mener problemet ligger i forsøplingen og omfanget av plasten.

– Plast er billig å produsere, det forlenger holdbarheten på maten vår og gjør at klærne våre holder lengre. Det er viktig å forstå at vi ennå ikke vil være tjent med et totalforbud mot plast, sier Plastkoordinatoren.

I Oslo er kampen mot plastmisbruket nå i gang.

Marin-forsøpling

Anja Stokkan opplever økt engasjement fra innbyggerne i Oslo, blant annet i form av opprydningsarrangementer i bydelene og strandlinjen.

Marin-forsøpling er trolig den største miljøutfordringen vi står overfor i dag. Engangsservice, sugerør og korker flyter i vannkanten.

– Ingen ønsker forsøpling i bybildet. Denne tematikken er enkel og forstå sammenlignet med Klimagassutslipp-problematikken. Det er vi som forsøpler, og det er relativt banale tiltak som kan bidra til å løse problemet, forteller Stokkan.

De ønsker nå å involvere både innbyggere, næringslivet og kommunen i tiltak som skal redusere store deler av forsøplingen.

Felles innsats og samarbeid

Oslo kommune er landets nest største innkjøper av plastartikler, kun slått av staten.

Ettersom markedsmakten blir viktig i fremtiden, må det ifølge Stokkan rettes fokus mot smartere og stadig mer bevisste valg når det kommer til innkjøp.

Forskriften vil trolig forby utsalgssteder å selge engangsartikler i plast. Retningslinjer blir derfor nødvendig for å gi både næringsdrivende og det kommunale innsikt i hvilke alternativer som vil være gunstige i bytte med engangsartiklene i plast.

De ser for seg en slags produsentansvarsordning, til fordel for å legge ansvaret direkte på næringslivet.

– Mange næringsdrivende er allerede godt i gang med å undersøke erstatningsalternativer. Vurdering av produksjon, transport og avfall i sammenheng med denne overgangen blir avgjørende.

Bymiljøetatens mål er å skape god dialog, og tett samarbeid mellom aktørene i Oslo. Både de kommunale instansene, næringslivet og frivillige organisasjoner skal inkluderes og involveres.

– Vi har en holistisk visjon, og ønsker å få med oss innbyggerne i Oslo for å gjøre hovedstaden til en bærekraftig by. Likevel mener jeg det vil bli avgjørende at myndighetene tar ansvar, sier Stokkan.

Tiltak som denne forskriften håper de kan være et steg i riktig retning.

Bevisste Løkka-folk

Hos Kaffebrenneriet kan kunder kjøpe en gjenbrukbar kaffekopp, som gir rabatt på kaffe og te ved bruk. I tillegg har de allerede byttet ut plastsugerør, med engangssugerør av maisstivelse.

ENGASJERTE: Korse Norderhagen (21) opplever at menneskene på Grünerløkka er svært våkne, opptatte og bevisste når det kommer til miljø.
FOTO: 300092

– De fungerer ikke ideelt enda, da de dessverre oppløser seg i varm væske. Likevel har jeg troen på at vi kan finne gode alternativer til engangsartiklene som vi er avhengige av å kunne tilby kundene våre, forteller barista Korse Nordhagen (21).

Korse jobber på Kaffebrenneriet på Olaf Ryes plass, midt i hjertet av Løkka. Hun har lagt merke til at stadig flere tar miljøbevisste valg allerede før morgenkaffen er inntatt.

– Vi har mange kunder som bevisst ikke tar plastlokk på take-away-kaffen sin, forteller Korse entusiastisk.

Hun mener det har skjedd en stor endring de siste årene, og tror menneskene på Grünerløkka er svært opptatte av miljø.

– Jeg har inntrykk av at Løkka-folk er våkne og informerte rundt sine valg og vaner, og opptatt av hvordan de i hverdagen kan lette byrden vi legger på jordkloden vår.

Gode rammer Stadig fler hiver seg på den grønne trenden. Nå opplever Bymiljøetaten stor etterspørsel etter veiledning fra engasjerte og motiverte næringsdrivende.

– Vi ønsker å gi både innbyggere og aktører verktøyene som trengs for å kunne ta gode valg. Gode rammer må skapes for at vi skal lykkes, derfor vil vi mest sannsynlig utarbeide noen reguleringer og føringer, sier Stokkan.

Hvordan forskriften skal overholdes kan hun ikke si sikkert enda. Hun er spent på det kommende årets høringer, og på hva slags forskrift som vil bli utformet.

Foreløpig ser hun på det å oppdrive, kartlegge og utforske gode erstatningsalternativer som den største utfordringen.

Powered by Labrador CMS