SKJELT UT: Flere innvandrere opplever å bli skjelt ut på offentlig transport, selv om de overholder smittevernreglene.
SKJELT UT: Flere innvandrere opplever å bli skjelt ut på offentlig transport, selv om de overholder smittevernreglene.

Koronahets rammer oftere innvandrere i Oslo. Ensidig mediedekning får skylda

– ­Dersom du ikke ser norsk ut, får du tilsynelatende et uttalt ansvar for å være mer påpasselig enn andre, sier diskrimineringsjurist.

Publisert

Heidi Wyller er jurist og seniorrådgiver i Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken (DiMe), som tilbyr gratis juridisk rådgivning og bistand i rasisme- og diskrimineringssaker.

DiMe

  • Diskriminerings- og Meglingsbenken
  • Etablert i 2018 av Norsk Folkehjelp, Antirasitisk Senter og Skeiv Verden
  • Lavterskel rettshjelptiltak som tilbyr gratis juridisk rådgivning og bistand i rasisme- og diskrimineringssaker
  • Arbeider for å avdekke og redusere mørketall over forekomster av rasisme og diskriminering

Kilde: folkehjelp.no

– Jeg har fått henvendelser fra personer med minoritetsbakgrunn, som på offentlig transport opplever at medpassasjerer behandler dem trakasserende og skjeller dem ut for at de skal utgjøre en større fare enn andre. Dette skjer selv om de har forholdt seg til smittevernreglene.


– Pressen har et ansvar

Carima Tirillsdottir Heinesen er kommunikasjonsrådgiver i Antirasistisk Senter. Hun opplever at mange medier videreformidlet smitteøkningen blant innvandrere, mens få fokuserte på tiltakene som faktisk ble gjort innad i forskjellige minoritetsmiljøer.

– Et ensidig mediefokus på smitteutbruddene i enkelte minoritetsmiljøer, kan ha ført til økt skepsis og hets mot mennesker med minoritetsbakgrunn.

– Mener du at media bør unngå å skrive om smittesituasjonen blant innvandrere?

– Pressen har et ansvar når det kommer til folkeopplysning under en pandemi, men det handler om måten man dekker ting på. Pressen har et ansvar for hva de velger å fokusere på i formidlingen.

Wyller er enig i at journalister har et ansvar ved formidlingen av smittesituasjonen blant innvandrere.

– Når man går ut med tall uten å samtidig forklare hva tallene kan bety, kan man oppnå det motsatte av det som er ønskelig, at folk ikke orker å oppsøke helsetjenesten når man har behov for det, sier hun og fortsetter:

– Man må alltid spørre seg «har samfunnet gjort nok for å beskytte alle på en likeverdig måte, eller er det eksempler på at man jobber for dårlig med enkelte grupper?».

Heinesen peker på at det somaliske miljøet i Oslo på et tidspunkt ble utpekt som smitteversting av flere medier. Hun etterlyser at de samme avisene også hadde fokusert på hva som ble gjort for smitteforebygging.

Korona-verter

TRAKASSERING: Innvandrere opplever å bli trakassert på offentlig transport under pandemien.
TRAKASSERING: Innvandrere opplever å bli trakassert på offentlig transport under pandemien.

Stovner er en av bydelene som har ansatt lokale ungdommer for å begrense smittespredningen.

– Vi står på stand ved inngangene på senteret og gir antibac til alle, og munnbind til de som ikke har, forklarer Kashani.

Det sier Mikail Kashani (19). Sammen med Dosran Nalband (18), jobber han som korona-vert på Stovner Senter. Utstyrt med munnbind og antibac på sprayflaske, bidrar de til å senke smitterisikoen blant besøkende til senteret.

Nalband er enig i at medias dekning av smittesituasjonen i Oslo har vært for ensidig.

– Dekningen setter veldig fokus på at folk med minoritetsbakgrunn har mest smitte, sier han.

Kashani og Nalband forteller at de i sitt arbeid som korona-verter på senteret, har sett at det ikke bare er personer med minoritetsbakgrunn som ikke bruker munnbind.

– Det kan være hvem som helst, uavhengig av bakgrunn, avslutter Nalband.

ENGASJERT: Dosran Nalban (18) og Mikal Kashani (19) deler ut munnbind og antibac på Stovner senter.
ENGASJERT: Dosran Nalban (18) og Mikal Kashani (19) deler ut munnbind og antibac på Stovner senter.