STORT UTEORÅDE: Den fysiske delen av prosjektet er lett å gjennomføre i en så stor og fin uteplass med mange stativer og andre leker å holde på med.
STORT UTEORÅDE: Den fysiske delen av prosjektet er lett å gjennomføre i en så stor og fin uteplass med mange stativer og andre leker å holde på med.

Barnas helse først i rekka

Folkehelseprosjektet i barnehagene i bydel Grünerløkka er et prosjekt som ble gjennomført i 2018, og har jobbet for å fremme folkehelsen blant barna i de kommunale barnehagene. Nå skal prosjektet videreføres og utvikles utover i 2019.

Publisert

Prosjektet ledes av en gruppe med representanter fra blant annet barnehagene, fysioterapiavdelingen og barnevernet. Prosjektet har vært tredelt, der fokuset har ligget på fysisk aktivitet, mat og måltider og psykisk helse.

Satsningsområder

Prosjektet består i hovedsak av tiltak som har vært rettet mot både barn, foreldre og personalet ved barnehagene. Disse tiltakene kan for eksempel ha vært aktivitetsdager i parker, inspirasjonsdager for personalet, og foreldremøter mellom personal og foreldre. Underveis i prosjektet har det blitt utarbeidet materiell innenfor alle områdene. Det har over en lenger periode vært planlagt å utarbeide hefter med fokus temaer som har blitt delt ut til hver base. Dette har nå blitt iverksatt. Her står det både informasjon om temaet for måneden og hva barnehagene vil jobbe med og hva som skjer de kommende ukene. Alt fra gode matmenyer, filmvisning om følelser, bøker og aktivitetsdager. Yoga og zumba for voksne på kveldstid, informasjon om diverse på pauserommet til de voksne, informasjon om psykisk helse til foreldre som henger i garderoben og gode samlingsstunder. Samtidig skal personalet ved barnehagene få et hefte som handler generelt om barns motoriske utvikling, forslag til aktiviteter som kan gjøres i barnehagen og som stimulerer utviklingen i de ulike aldersgruppene. Mye av det samme vil også utarbeides i forhold til barns psykiske helse.

Barnas psyke

Tone Thorsen, prosjekteier for folkehelseprosjektet i barnehagene sier de har kommet godt i gang i løpet av fjoråret.

—Vi har jobbet mye med å øke bevisstheten og kompetansen rundt barnas psykiske helse, sier Thorsen. Prosjekteieren poengterer hvordan alle barn har en psykisk helse, og at det er viktig å bygge opp under og sikre alle barnas forhold til seg selv i en tidlig alder. Også her er det viktig hvordan vi som voksne snakker til, og med barna, og hvordan vi løser konflikter. Thorsen kan fortelle at alle de involverte partene i prosjektet har hatt hele planleggingsdager, personalmøter, ped.ledermøter og basemøter for å jobbe med alle ansatte i barnehagene om nettopp psykisk helse.

—Vi har fokus på det hele tiden, så jeg opplever nå at det lever gjennom alt vi gjør, forteller Thorsen.

Veien frem

Målet for dette prosjektet er at folkehelsen blant barna i bydelen skal forbedres. Dette gjøres altså ved å øke aktivitetsnivået, bedre kostholdet og sørge for bevissthet rundt psykisk helse. Dette burde startes såpass tidlig som i barnehagealder, slik at de gode vanene blir lagt tidlig.

—Alle barn har en psykisk helse og det er ikke for tidlig å begynne allerede fra toårsalderen å jobbe med denne, sier Thorsen. Det er nå tenkt at utarbeidingen med psykisk helse blir en del av barnehagenes ordinære arbeid. Selv om en aldri kommer hundre prosent i mål med psykisk helse, har det vært organisert slik at prosjektet vil gi de involverte en innføring og booste oppmerksomheten rundt dette emnet.

Hindring

Da oppmerksomheten rundt psykisk helse har vært vektlagt kan Thorsen informere om at det er under mat og kosthold de har kommet kortest.

—Vi har i større grad prøvd å fokusere på sunnere mat i barnehagene. Alt som assosieres med kos trenger ikke være en sukkerbombe, forteller Thorsen. Hvor fokuset på et sunt kosthold rundt om i samfunnet har økt med årene, kommer det ikke overraskende på mange foreldre at kostholdsendringer innføres i barnehagene. Det å inkludere barna i å lage mat og lage gode matmenyer hvor alle barna får smake på nye smaker flere ganger, er viktig mener barnehageansvarlig i Støperiet barnehage Kristina Bjølverud. Hun forteller hvordan de voksne blir mer bevisste på hvordan vi snakker med barna om et sunt kosthold, men påpeker at pedagogene er kanskje enda bedre på å ta opp kosthold med foreldre.

—Alt er et stor samarbeid, hvor både pedagogene, foreldrene og vi som jobber i barnehagene er avhengig av hverandre, sier Bjølverud. Foreldrene har i stor grad selv vært med på å dra lasset og har alt i alt vært positive til endringene som har blitt innført i barnehagene. Foreldrene har selv vært opptatt av et aktivitetsnivå og sunt kosthold. Eneste utfordringen vi har møtt på til nå er hvordan noen foreldre ønsker å sende med kaker og andre godsaker på barnets bursdag, dette er noe vi fraråder foreldrene da vi ikke ønsker søtsaker i barnehagen, forteller Bjølverud. Bjølverud tilføyer at det er mye enklere å innføre nye ordninger i barnehagen når hele samfunnet er blitt mer åpent, miljøbevisst og fokusert på et sunt kosthold og det å være i aktivitet. Hun understreker at prosjektet er på vei i riktig retning og opplever at barnehagen får det til, men at ønsket er å bli enda bedre og at det bare flyter av seg selv.