NORGESNYTT PÅ GRAFITTISAFARI:

Kunstnerisk vegg i konstant endring

Her finner du lovlig gatekunst

På nittitallet ble graffiti og tagging erklært som et stort samfunnsproblem i hovedstaden. I dag knyttes begrepene til moderne kunst og street art. Også kalt gatekunst.

Publisert Sist oppdatert

De som bedriver gatekunst, har ikke alltid hatt et godt rykte blant folk. Det har kanskje vært en misoppfattelse at flesteparten av gatekunstnerne, er de samme som tagger ned bygninger med kruseduller, og kanskje ikke alltid helt er på lovens side.

Graffiti

Graffiti er tekst eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder.

Tagging er en form for graffiti med spraymaling og tusj.

Moderne graffiti oppsto fra hiphopkulturen på 70-tallet i New York City.

Et graffitimaleri omtales som en «piece», fra det engelske ordet «masterpiece».

Utøverne og kunstnerne omtales som «writers».

Writers kan være del av en taggegruppe eller gjeng, ofte omtalt som «crew».

Graffiti blir ansett som hærverk av mange.

I Oslo finnes det tre lovlige vegger man kan tagge på. Den ene av disse finner man i bydel Sagene. Den er hyppig frekventert av ulike gatekunstnere fra hele byen. Det er varierende hvor lenge kunstverkene blir værende synlig på veggen, da det fungerer slik at man må tagge over andres kunstverk.

Kunst eller hærverk?

Jeg observerer familiefaren «Pål» ved Lilleborgbanen sammen med to av hans tre barn. Det er ingenting ved «Pål» som gjør at jeg umiddelbart tenker at han bruker tid på å spraymale vegger.

Han ønsker ikke å stå fram i media med sine synspunkter på street art, da mye av de gammeldagse holdningene rundt fenomenet fortsatt henger igjen hos mange.

Pål viser fram noe av det han har tegnet og malt. Utallige skisser på papir, før det etter nøye planlegging blir sluppet løs i bybildet. Pål beskriver med engasjement og iver tanker og ideer han har hatt om kunstverkene sine.

— Hvor lenge en ‘’piece’’ blir stående på en vegg varierer alt fra minutter til år, forteller Pål.

Det er en gjensidig respekt blant de drevne i grafitti og gatekunst-miljøet at man ikke ødelegger bare for å ødelegge. Blikket til Pål blir intenst, da han studerer den blå-rosa ‘’piecen’’ hvor det står SEE JR. Han beskriver i detalj hvor godt arbeid som er lagt ned, og timene dette har tatt.

Den ellers så ganske grå banen blir fargerik med veggen i bakgrunnen.

— Linjene er rette og fine, skyggeleggingen er ganske god, og detaljen midt i bildet gjør hele verket mer levende, avslutter Pål.

Kunstnerisk miljøstasjon

Det er flere ting som er spesielt med denne veggen. Den fungerer også som en slags avfallsstasjon. Det er et hull i veggen som man kan kaste fra seg tomme og brukte bokser fra gatekunsten slik at det ikke blir liggende i naturen eller kastet i vanlig restavfall. Slik sett bidrar veggen på flere måter i byrommet vårt.

Før veggen ble en gatekunstvegg, var den ikke en like sjarmerende del av bydelen som den er i dag. I stedet for en vegg, var det et åpent rom under et slags tak, hvor det foregikk en rekke ulike aktiviteter som gjerne kan beskrives som lugubre.

Oslo kommune tømmer stedet for tomme malingsbokser for å forhindre forsøpling.

Kunstveggen i bydel Sagene har altså vært en problemløser på mange områder for innbyggerne i området.

Tilrettelegger for uttrykksformen, men problemet vedvarer.

I de senere årene har Oslo kommune sammen med sporveiene jobbet aktivt for at gatekunst og eiendom skal kunne leve i symbiose, ved å gjøre tagging lovlig på flere offentlige steder, slik som «Torshov-veggen» ved Lilleborgbanen. Det har hjulpet med å gjøre fenomenet tagging mer stuerent for noen.

Kommunikasjonssjef i Sporveien, Ina Helen Østby forklarer dagens situasjon:

— Sporveien bruker mange millioner årlig på å fjerne tagging og hærverk. Vi praktiserer en nulltoleranse og anmelder alle forhold for hærverk. All tagging på sporveiens eiendommer dokumenteres med bilder før de fjernes. På den måten er det mulig å gå tilbake i arkivet de har for å sjekke ny tagging opp mot eldre, og «signaturene» på disse.

Powered by Labrador CMS