Uncategorized

Voksesmerter i byregionene

En av de største utfordringene i dagens samfunn er befolkningsvekst. Når dagens 15-åringer fyller 40 år, kan befolkningen nærme seg syv millioner.

Torsdag 8. januar 2015 ble Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) årskonferanse avholdt. Store deler av den norske politiske og økonomiske eliten samlet seg i Operaen i Oslo. Blant foredragsholderne var statsminister Erna Solberg og komiker Harald Eia. Temaet var velfungerende bo- og markedsregioner. Om 25 år nærmer vi oss trolig syv millioner mennesker i Norge, på bakgrunn av dette fikk årskonferansen navnet ”#7millioner”.

Arbeidsinnvandring

Norge har hatt en langvarig befolkningsvekst. I 2011 var befolkningsveksten på størrelse med Drammen by (cirka 65 000). Hovedårsaken til den sterke befolkningsveksten det siste tiåret er høy innvandring, de fleste kommer som arbeidsinnvandrere. Det er vanskelig å si sikkert hvor stor arbeidsinnvandringen blir i årene fremover, om de slår seg ned i Norge eller drar tilbake til hjemlandet sitt. Når det kommer til den økonomiske delen, har arbeidsinnvandringen ført til bedre økonomi, høyere sysselsetting og lavere inflasjon. Arbeidsinnvandringen har tilført bedriftene viktig kompetanse, slik at de kan opprettholde produksjon og være konkurransedyktige på internasjonale markeder. For at virkningene av arbeidsinnvandringen skal fortsette å være positive, er det avgjørende at innvandrernes deltakelse i arbeidslivet er minst like stor som resten av befolkningen.

Høyere bygninger

Vi blir stadig flere, og da spesielt i byregioner. Folk flytter fra både utlandet og de mindre stedene i landet til byregionene. For at fremtidens levekår skal være gunstige i de større byene må det bli gjort forandringer. Under årskonferansen ble det sagt at det trengs 6 700 000 nye boliger for å holde tritt med befolkningsveksten Det må bli mer energieffektive bygg og boliger som gjøre at folk kan bo hjemme lengst mulig. Boligutbyggingen må bli mer effektiv for å redusere byggekostnadene.

—   For å løse problemene med boplass må det bygges mer i høyden, kommunene må gi tillatelse til å bygge flere etasjer, mener eiendomsutvikler Peter Linnerud.

I dag er leilighetskomplekser med mer enn åtte etasjer et sjeldent syn. Utseendet og inntrykket av byene har vært grunnen til at det ikke bygges høyere leiligheter. Men det er mer enn høye hus som må til. Linnerud mener man må kombinere høye bygninger med utearealer som parker for at folk skal ville bo i områdene.

—   Idealet er kombinert næring og bolig så folk har kort vei til jobben, for eksempel Nydalen har klart dette bra, forteller Linnerud.

Jo kortere vei til kollektivtransportløsninger, desto bedre. Samtidig må næring være i nær sammenheng med familievennlige boområder.

Oslo trenger flere høye boliger. Til venstre ser vi Oslo Plaza, Oslos høyeste bygning.

Oslo trenger flere høye boliger. Til venstre ser vi Oslo Plaza, Oslos høyeste bygning med 17 meter og 37 etasjer.

Store tiltak

I innlegget til Kristin Skogen Lund (administrerende direktør i NHO) under årskonferansen, påpeker hun at faren ved å blande fornuft og følelser er at vi lar være å gjennomføre ting vi egentlig er enige om. Ting som å slå sammen kommuner, legge nye jernbaner, veier for å ta unna trafikk, bygge boliger og å la byer og tettsteder spire.

NHO har syv forslag for tiltak fram til 2040. Forslagene er følgende:

1.    Doble kapasiteten i kollektivtilbudet i rushtiden

2.    700 000 nye boliger trengs for å holde tritt med befolkningsveksten

3.    Nullutslipp fra landbasert transport i 2040

4.    Ett land med 100 kommuner, der ett byområde = én kommune

5.    Ett statsbudsjett til investeringer i vei og jernbane

6.    Økte investeringer i vei og bane må tas ut i form av effektivisering av annen offentlig infrastruktur.

7.    Halvér planleggingstiden for å bygge vei og bane fra ti til fem år

Miljøet

Under årskonferansen ble også miljøproblemene knyttet til befolkningsveksten diskutert. Med tanke på utslippsfri vannkraft og velutbygd infrastruktur for elektrisitet, har Norge et godt utgangspunkt i det grønne kappløpet. På den andre siden, er en stor del av våre klimautslipp knyttet til transportsektoren, mens den største delen av energibruken er knyttet til bygninger. Vesentlige forbedringer i veier og kollektivtransport vil speiles i velfungerende og miljøvennlige byer.

Som nevnt tidligere, krever befolkningsveksten at vi må bygge flere boliger. Kompakte byer gir mange fordeler. Korte avstander, nye bygningsløsninger, ny transportteknologi og bruk av IKT løsninger vil føre til mindre utslipp i fremtidens byer. Ved å kutte avgifter for bruk av miljøvennlige produkter og teknologi, vil bruken av produktene og løsningene også øke. Det er også essensielt at befolkningen resirkulerer for å skape et miljøvennlig samfunn. De vil utvikle lokale løsninger basert på solenergi og varmepumper. Martin Mæland, konsernsjef i OBOS, var en av mange deltakere av årskonferansen som mener kollektivtransport er nøkkelen til fremtidens by- og boligutvikling. De ønskede endringene som må til krever mye jobb, tid, planlegging og penger. NHO mener det derfor er viktig at jobben med å bygge Norges framtid starter nå.

Mest lest

To Top