Reportasje

Overlevende, men ingen vinner

Ferdig med time hos spesialist på Radiumshospitalet. Bilde: 854655

Hvordan var det å komme seirende ut fra Radiumhospitalet våren 2014? – Jeg var vel ikke overbegeistret, brukte mye tid på å ergre meg. Det livet jeg hadde da jeg dro var ikke lenger der når jeg kom ut.

Tall fra Kreftforeningen viser at minst en av tre sliter med senskader etter cellegift.

Yasser Noor er en av de. Bare 17 år da det ble funnet en svulst i venstre ben. Den var aggressiv med spredning. Brystet, lungene, venstre ben. I dag en overlevende, men ingen vinner.

Hasteflyttet fra hjembyen Steinkjer og til Radiumhospitalet i Oslo, der skulle han motta 26 høydoser metotrexat (cellegift) over en periode på 37 uker.
27. mars 2014 forlot han Radiumhospitalet. Fri for kreften, men bundet fast til cellegiftens bivirkninger.

De fem vanligste senskadene etter kreft og kreftbehandling er ødelagte eller reduserte kroppsfunksjoner, utmattelse, psykiske reaksjoner, kognitiv svikt og nedsatt sosial deltakelse. Det betydde slutten for det aktivt livet 17 åringen kjente fra før.

I dag, en regnfull mai-dag i 2018, står Yasser Noor i fireromsleiligheten sin på Grünerløkka i Oslo. Nå 22 år.

Det har gått 4 år.

4 år siden sist han sto på en håndballbane, 4 år siden han levde et normalt tenåringsliv i hjembyen Steinkjer og 4 år siden 22-åringen ikke hadde hørt om senskader.

«Livet fortsatte, men annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg»

 Han husker vagt tiden på Radiumhospitalet. Morfin fløyt jevnlig inn i kroppen, det samme gjorde cellegiften. Alt hastet.

Legene fokuserte på hva som skjedde «der og da». Informasjon om tiden etterpå, det som skulle komme, fikk han ikke. Yasser tenker at det kanskje var best å fordøye en dag av gangen.

Senskader var noe han først søkte informasjon om da det selv traff han. Det skulle vist ikke være lett, for informasjonen var lite tilgjengelig og enda mindre var det om hvordan man skulle behandle senskadene.

Mangelen finner man også i dag, overlege ved Radiumhospitalet Cecilie E. Kiserud forteller at det er underkommunisert både blant pasienter og internt i fagmiljøet.

NITTENDE MAI 2018

Det ligger skolebøker spredt utover kjøkkenbordet på Grunerløkka. «Det er siste innspurt nå»smiler han. Siste innspurt før bacheloren er på plass og arbeidslivet venter. Han setter seg ned på en av kjøkkenstolene.

Man skulle ikke ved første øyekast tro Yasser slet med senskader. Senskadene er usynlige. Ikke før kaldsvettingen starter og blikket hans begynner å rulle, rastløsheten kicker inn. Hadde man merket det hvis man ikke viste? Tvilsomt.

På veggen henger en kalender. Det står det skrevet opp tre ulike legetimer og to fysioterapitimer for mai-måned.

Utenfor Radiumshospitalet. Bilde: 854655

 

Tiden etter kreften har vært preget av senskadene. Tunge tanker. Søvnproblemer. Nervesmerter. Konsentrasjonsvansker. Listen er lang, men 22-åringen som sitter på kjøkkenstolen forteller at etter tung tid i Oslo er han klar for arbeidslivet – og klar for å flytte fra Oslo.

Senskader kan oppstå 30-40 år etter ferdig behandling, og mange ender opp med og å behov for tilrettelegging i lang tid etter fullført behandling forteller overlege Kiserud.

 «Stahet og konkurranseinstinktet har kommet godt, jeg var alltid en fighter. Både før og etter» – Yasser

Det er knappe 3 måneder til Yasser Noor flytter fra Oslo, byen han kom for å bekjempe kreften. Nye eventyr, som arbeidslivet, venter han i Tønsberg.

Han reiser seg fra kjøkkenstolen med et lurt smil «bare jeg består alle eksamenene så»

 KREFTFORENINGEN BEKREFTER

Lenge var det lite kunnskap om senskader og enda mindre om hvordan man skulle behandle de, men med tiden, spesielt de siste 5 årene har det skjedd en del. Dette opplever vi og pasientene som en veldig positiv endring.

Overlevende, men ingen vinner

Mest lest

To Top