Selvskade
Reportasje

Smerte og nytelse – ulike sider av samme sak

Smerte er som regel noe man skyr som pesten og man gjør det man kan for å ikke få det vondt, enten om det er psykisk eller fysisk smerte. Noen mennesker kan ha så store smerteproblemer at de ikke klarer å fungere i normalt arbeid og må få økonomisk hjelp av NAV fordi legene ikke klarer å hjelpe med annet enn smertelindring. På den andre siden av skalaen finner man de som gjør alt de kan for å påføre seg selv smerte, enten det er gjennom seksuelt samkvem, selvskading eller hard trening.

Kort om smerte

  • Smerte er kroppens varslingssystem, smerten kan være vanskelig å definere siden den består av både en opplevelse og et sanseinntrykk.
  • Smerte vil påvirkes av psykiske, sosiale, eksistensielle faktorer og tidligere erfaringer.
  • Selv med identisk skade eller sykdom vil smerte oppleves forskjellig fra person til person.
  • Det er også viktig å skille mellom kortvarige, akutte smerter og kroniske smerter. Hjernen kan også gjøre at man får reaksjoner i tilknytning til smerte som regulering av apetitt, svette og temperatur, stress og regulering av blodtrykk og sirkulasjon.Kilde: Smertepsykologi av Egil A. Fors og Tore Stiles (red.)
Hjerne

NEVROBIOLOGI: I hjernen skjer det en hel del når kroppen blir utsatt for smerte.

Smerte oppfattes av hjernen

  • Smerte skyldes en svært komplisert og sammensatt kjede av responser som til slutt fører til selve smerteopplevelsen. På veien til opplevd smerte ledes signalene i parallelle systemer med ulike reguleringsmekanismer som involverer hele sentralnervesystemet fra ryggmargen til hjernebarken.
  • Det er ikke umulig at opplevelsen av smerte ser ut til å forårsakes av ulike deler av hjernestrukturen, det vil da si at smerteopplevelsen er et resultat av et mønster av aktivitet i hjernen.
  • Aktiviteten i smertenettverket påvirkes av mange andre former for aktivitet i hjernen, noe som kan forklare de varierte opplevelsene av smerte knyttet til kulturell bakgrunn, tidligere erfaring, stemningsleie og kognitive faktorer.
  • Fra thalamus, fremste del av hjernestammen, er det forbindelser til en rekke andre områder av hjernebarken og her kan vi finne grunnen til at smerte virkelig gjør vondt fordi dette er områder av hjernen som kontrollerer følelseslivet. Dette vil da påvirke emosjonene, og dens alvorlighetsgrad vil da påvirke hvor vond smerten er. Også hjernebarken i pannelappene mottar smerteinformasjon og har en viktig funksjon i tolkning av smertens betydning og konsekvens for individet.
  • Vi deler smerte inn i tre hoveddeler, disse er nociseptiv smerte, nevropatisk smerte og overfølsomhet i ryggmarg og hjernen. I nociseptiv smerte skyldes smerten stimulering av nerveendinger, som eventuelt kan ha utviklet overfølsomhet. I nevropatisk smerte er det på grunn av en skade på, sykdom i eller irritasjon av nervefibre eller nerveceller.
  • I nervesystemet er det mekanismer som regulerer eller modulerer mengden av smerteinformasjon som blir formidlet, og som dermed kan være med på å endre aktiviteten i hjernebarken og endre smerteopplevelsen. Det er mekanismer for dette både i hjernen og ryggmargen.
  • I ryggmargen finnes det mange små internevroner og disse kan stimuleres av signaler i tykkere nerveceller som kommer inn til ryggmargen i samme eller nærliggende område. Dette er grunnlaget for at smerter kan hemmes av ikke-smertefull stimulering på det området som gjør vondt, eller nærliggende område. For å lindre smertene kan det tas i bruk massasje, kalde/varme pakninger og akupunktur. Man ser også at det hjelper med fysisk aktivitet og bevegelse.
  • Kroniske smertepasienter rapporterer vanligvis en rekke symptomer og plager i tillegg til smerter, som depresjon, angst, trøtthet og søvnvansker. Mange rapporterer også opplevelser om av at enkelte tankefunksjoner er endret. Det er ofte problemer med oppmerksomheten, at de føler seg mer desorienterte og at de har problemer med å planlegge i hverdagen.
  • Over halvparten av kroniske smertepasienter rapporterer problemer innenfor minst ett kognitivt funksjonsområde, og opptil 70 prosent i noen pasientgrupper, som for eksempel fibromyalgi. Kilde: Smertepsykologi av Egil A. Fors og Tore Stiles (red.)

 

Tre ulike historier – deler opplevelsen av smerte
I denne saken blir vi kjent med tre ulike personer som har det til felles at de har benyttet seg av smerte på en måte som ikke alle gjør. For å undersøke mer om smerte, har vi intervjuet fysioterapeut Ina Løvås som jobber på Tiller DPS, som også forsker på smerte.

Komplekst samspill i smerte
I det vi kommer inn på Tiller DPS og henvender oss i resepsjonen tar det ikke lang tid før en lang, tynn, blond og smilende dame kommer og møter oss. Vi tar tak i hånda hennes og hilser. Hånden hennes kjennes lett og ledig ut. Vennligheten stråler ut fra øynene hennes, samtidig som hun ser litt lettere nysgjerrig ut. Hun tar oss med inn til kontoret hennes og vi blir servert en rykende kopp med te.

– Alle mulige stukturer i kroppen kan jo gi smerte, og vi kan føle smerte fra alle områder, bortsett fra hår, negler og hjernevev, sier hun.

De som kommer for å motta hjelp fra Løvås er gjerne de som har hatt smerter over lengre tid og da gjerne muskelsmerter. Løvås kan fortelle at det å ha smerter ikke er dødelig, men det å leve med langvarige smerter er plagsomt og det kan føre til at man blir så frustrert at man kan ha tanker om at dette orker man ikke lenger, at man gjerne kan gjøre hva som helst for å ikke ha det vondt lenger, om det så er å ta livet av seg selv eller å gå på sterke smertestillende eller rusmidler for resten av livet.

– Om smerter ikke blir behandlet kan det føre til sykemeldinger og i verste fall kan man miste arbeidsplassen sin fordi man kan kun ha sykemelding over ett år. Er man syk så lenge kan man miste jobben sin, fordi syke mennesker klarer ofte ikke å stå i jobben de hadde før de ble syke, sier hun.

Løvås folder sammen hendene og legger dem i fanget. Hun legger til at smerter hører til like mye til kroppen som alle andre følelser og sanser gjør, da jo smerte er en sans som alle de andre sansene man har. Denne sansen kan varsle kroppen om at det kan være lurt å slappe av, eller komme seg bort fra det enkelte stedet som har forårsaket smerten.

Utsatt oss for smerte i mange hundre år
Det å utsette seg selv frivillig for smerte er noe mennesker har gjort i mange hundre år, da gjerne knyttet til religion og tro da enkelte kunne finne på å piske seg selv for å oppnå en følelse av nærhet til det guddommelige. Denne praksisen er nå mindre utbredt, men man finner det blant annet på Filippinene rundt påsketider.

– Hvis man utsetter seg selv for smerte, tar det veldig mye oppmerksomhet og det tar kanskje oppmerksomheten bort fra noe som plager oss, men det fungerer også på andre veien, at hvis man holder på med noe som man liker, kan det ta oppmerksomheten bort fra smertene, sier hun.

Ina Løvås sitter med beina i kryss, blikket hennes kommer sakte opp til samme høyde med øynene våre. Hun legger til at om man blir redd i forhold til smerte, som i at man føler på redselen for at smerten skal gjøre vondt, så kan det kanskje øke smertefornemmelsen og man opplever den mer intenst, så på den måten blir en smerte som vanligvis ikke ville vært så ille, mer intens.

Løvås

INA LØVÅS: Ina Løvås mener det er et komplekst samspill mellom hjerne, kropp og smertefølelse.

Ulike sider av selvskading
Selvskading har mange sider og man gjør det gjerne for å dempe vanskelige og vonde tanker, men det er ikke nødvendigvis et rop om hjelp. Man bruker ulike metoder og det er viktig å merke seg at selvskadingen ikke nødvendigvis bedrives for at andre skal synes synd på en, eller at man skal bli straffet fordi man holder på med selvskading. Noen bruker en brennende sigarett, noen kniver, sakser, noen skaller hodet sitt hardt i veggen eller slår seg selv med en flat hånd. De er alle forskjellige former for selvskading og er en metode de bruker for å ikke føle at de psykiske smertene de har skal bli for overveldende.

– Det avhenger veldig mye om hvordan man påfører seg selv den smerten og hvor man gjør det, om man for eksempel gjør det på plasser som ikke vises, som for eksempel på armene eller bena, der det skjules av klær eller at man dunker hodet sitt i veggen, sier Løvås.

– Grunnene til at noen begynner med selvskading kan være så mangt og det er veldig komplisert og sammensatt. Det kan være alt fra en massesuggesjon, at det læres bort blant venner som har lignende plager og at man ved å snakke sammen får vite at man kan slippe unna noe av den psykiske smerten ved å skade seg, at dette fungere for noen mot depresjoner. Eller at man kommer inn en gjeng der det kan være kult med selvskading. Eller at man bruker selvskading som en form for egenterapi, sier Løvås.

Det som derimot kan være veldig vanskelig med selvskading, er at andre ikke vet hvordan man skal opptre rundt den personen som har skadet seg selv. Det kan jo fort hende at man begynner å stirre, og dette kan føles ubehagelig ut for den som sitter med arrene og den som stirrer. Her kan det hende at arrene har vært der lenge og arrene kan være noe man har lyst til å glemme, eller at de er forbundet til en tid man har lyst til å glemme, men skadene forsvinner jo ikke, selv om man kan skjule dem til en viss grad med tatoveringer. Det som er så fint med tatoveringer er at det kan være en tatovering av noen eller noe som har en spesiell betydning for en. Derfor passer det ganske så godt å ta en tatovering over arret, for da får det en positiv mening selv om det skjuler seg et arr under tatoveringen. Det kan være et stort stigma å spørre hvordan den personen som har arr ble påført arrene, eller om det går bra, kan Løvås fortelle.

Klassifisering av smerter
Man kan klassifisere smerter ut ifra om de er fra indre organ, muskulatur, ledd eller nerver og disse kan gi ulike form for smerte. Nerver som er skadet kan gi en type smerte, mens muskelsmerte kan være en annen. Det er også viktig å merke seg at smerte kan bli oppfattet ulikt fra person til person, forklarer Ina Løvås.

En annen form for smerte er psykisk smerte og dette kan sette seg i mage og hode, samt det kan kjennes som anspenthet. Ved psykisk smerte er kroppen i en konstant alarmberedskap, noe som igjen kan føre til anspenthet og smerte.

– Jeg får av og til pasienter som har fått høre at smerten deres er psykisk og det kan være litt vanskelig. De kommer gjerne med spørsmål om smerten er noe de innbiller seg, og da er det greit å fått kartlagt og ryddet litt i det, for som regel er jo smerten ganske så reell, sier Løvås.

Pia
Lukten av alkohol var ikke til å ta feil av der den oste utover i stua. Mannen på nesten to meter sjanglet bortover mot den lille familien hans. Sinnet satt fast i rynkene i ansiktet og gjorde at han så ut som djevelen selv. Mannen løftet knyttneven over hodet, musklene spente seg, men rett før han skulle til å slå løp en åtte år gammel jente foran familien. «Hvis du skal slå noen, slå meg! Bare la mamma og søsknene mine være i fred!».

Dette var bare begynnelsen av hva som skulle bli en rekke vonde hendelser i Pia sitt liv og noe som etter hvert skulle føre til at hun fikk et rituale med å påføre seg selv smerte.

Femti år senere sitter samme jenta, som nå har blitt godt voksen, på psykiatrisk avdeling på Nidaros DPS. Den 40 kg skrøpelige kroppen, trenger en rullator for å kunne bevege seg. Tankene hennes har gått inn i en sirkel om at det er ukvinnelig å spise, og hun snur seg hele tiden i en annen retning når hun er i nærheten av matbutikker. For å ha litt energi, går det en del i fruktdrikker og vann med buljong. Mens hun er der, holder hun seg fast i håpet om at hun kanskje dør snart og leter etter plasser der hun kan henge seg, samtidig som hun har lyst på hjelp stoppes hun fra å be om hjelp av en overveldende trang til ikke å føle at hun er til bry uansett hva hun gjør. Hun blir hele tiden nødt til å bli kjent med nye pleiere, da gjerne studenter. Dette føles vanskelig da tryggheten med faste hjelpere og kjente ansikter blir borte. Etter psykologistudent nummer åtte, gir hun opp å bli kjent med dem.

Selvskading som gløder på huden
Den lille hvite pinnen lyste opp og røyk steg ut fra enden. Pia bøyde seg ned og trakk buksebenet opp til kneet. Et strategisk sted for å skjule hennes hemmelighet for familien. Hun tok et sukk, førte pinnen ned til leggen, og lot sviingen overta. Gloen på sigaretten svidde seg inn i huden og etterlot Pia i en dyp ekstase. Nå kunne hun slappe av, nå kunne hun få være seg selv, nå kunne hun være fri om så bare i noen få minutter. Nå kunne angsten, depresjonen og spiseforstyrrelsen legge seg i dvale og hun kunne bare være. Hver gang hun kom ut av psykiatrisk avdeling var det dette hun så frem mot, og det ble for henne et ritual hun så frem til.

Pia

PIA: En humpete barndom og ungdomsår fikk Pia til å begynne med selvskading.

Mat i små beholdere
Etter som tiden gikk, ble Pia friskere. Riktignok måtte det til en del hjelp, som den gangen venninnen hennes kom inn på hennes rom på psykiatrisk med mat i små beholdere. Venninnen tok det med ro og stresset ikke Pia til å spise. De første dagene ville hun ikke spise noe som helst og kastet maten i søppelkassen etter at venninnen hadde dratt hjem. Dette fortsatte i noen uker til, helt til Pia sakte men sikkert begynte å spise fast føde igjen. I førstningen gikk det tregt, men til slutt klarte hun å spise all maten som venninnen hadde tatt med til henne. I disse beholderne var det mat som venninnen visste at Pia likte fra tiden før hun ble syk, og kanskje ville hun da begynne å spise det igjen om lysten etter hennes favorittretter var for stort, i tillegg til en god samtalepartner som faktisk lyttet. Dette ble med ett mye bedre for Pia, i stedet for pleieren som kjeftet på henne fordi hun ikke hadde spist noe som helst en dag, som gjorde at hun følte seg mer til bry.

– Det beste man kan gjøre for en som er syk er jo å snakke åpent med dem og forsøke å finne ut av hva som ligger bak, sier Pia.

Selvskade

GLØDENDE SMERTE: En sigarett kan brukes til så mye. For å trekke røyken ned til lungene og for å skade seg selv.


Den dag i dag er det to år siden hun begynte å åpne seg opp for hvordan livet har vært for henne, og i en alder av 66 år har hun begynt å bygge seg selv opp. Pia bruker fremdeles lange skjørt og bukser, da hun synes det er viktig å skjule sårene for de rundt henne. Hun oppsøker også plasser hun kan være alene om sommeren, som på hytta der hun stortrives. Der kan hun kle av seg og ikke være redd for at andre skal synes synd på henne på grunn av arrene hun har nedover leggene. Det å begynne å åpne seg for andre, har vært en prosess hun har brukt lang tid på og hun syns den har vært vanskelig.

– Mannen min begynte å gråte når han fikk vite om selvskadingen. Han syntes det var vondt at jeg hadde vært alene med dette i så mange år, sier hun.

Pia og hennes mann var venner i tre år før de ble sammen, og det skulle ta et år før hun turte å være åpen med ham om hva som hadde skjedd med henne. Han forsto raskt sammenhengen mellom selvskadingen og voldtekten Pia ble utsatt for når hun var femten år gammel, den førte til at hun ble gravid og tvunget til å ta en abort. At det i etterkant ble fremsatt beskyldninger om at voldtekten var hennes egen feil, hjalp heller ikke på henne psykiske helse.

Føler en sterk medfølelse for selvskadere
Pia kan fortelle at hun synes hun kommer ekstra fort innpå andre som har holdt på med selvskading og at de føler en felles forståelse, siden de har opplevd noe som er så likt. Medynken er stor for de personene som hun legger merke til har sår oppover armene og andre steder på kroppen, sår som ikke ser ut som om de kunne ha kommet på noe annet vis enn ved selvskading.

– Om jeg hadde møtt noen i dag, tror jeg at jeg bare hadde satt meg i nærheten og ikke nødvendigvis satt meg helt ved siden av personen og begynt å mase om arrene, men bare vist det at her er det lov til å være seg selv og å senke skuldrene, sier hun.

I dag klarer hun å spise alt hun har lyst på av mat, bortsett da selvfølgelig fra det hun er allergisk mot. Selvskadingen har også gitt seg, selv om hun noen ganger kan bli trigget når nære relasjoner blir truet. Hun klarer derimot å roe seg ned ved å tenke at om en eller to timer vil hun føle seg annerledes og ting kan føles greit igjen.

– Det handler bare om å se ting fra en annen vinkel, sier hun.

Hun er også glad for at hun benyttet seg av sviing med sigaretter i stedet for å skjære seg med skarpe gjenstander. I verste fall hadde hun havnet på legevakten og legene hadde sydd uten bedøvelse, som en straff slik at hun ikke skulle gjøre det igjen. Dette er dessverre en realitet for mange selvskadere som må på legevakten.

Arr i sjel og hud
Professor Finn Skårderud har i sin kronikk «Skrift i hud» skrevet om selvskading og hvorfor selvskading skjer. I populærkultur finner man også en del selvskading, og det er ikke et ukjent fenomen. I boken «Bodies under Siege» skrevet av den amerikanske psykologen Arnando R. Favezza, spår han at selvpåført kroppskade ville bli oppdaget som den neste store, ukjente lidelsen. Når denne boken ble skrevet, var selvskade et merkelig og ukjent fenomen, men etter et par tiår utviklet det seg til å bli det neste store. Undersøkelser bekrefter at han spådde rett da det bare i Norge viste at 6,6 prosent av 4000 spurte elever hadde drevet på med frivillig selvskade.

Han skriver også at selvskaden kan innlemmes i det vi kaller skambaserte syndromer, da det gjerne er en del skam knyttet til selvskade, da spesielt i tiden etter at skaden har blitt gjort. Andre eksempler på skambaserte syndromer er spiseforstyrrelser og rusmisbruk. Det som gjør den skambasert er den sterke misnøyen man føler med seg selv før og etter selve selvskaden.

Vi skiller mellom ulike grader av selvskade, der det er noen som er sosialt aksepterte, og noen som ikke er det. Ekstreme tilfeller av selvskade er der man volder seg selv arr eller selvmord. Sosialt aksepterte former for selvskade er piercinger og tatoveringer, selv om det muligens ikke gir like mye glede til de foresatte. Selv om det som synes er arr og åpne sår, har ikke nødvendigvis skaden blitt gjort for å dø, men i motsatt mening – å fortsette å leve. Selvskaderen kan i gjerningsøyeblikket oppleve en form for å miste seg selv og oppleve at man har lite kontroll over sin atferd.

Selvskade kan også komme av alvorlige former for psykose eller det kan være knyttet til religion.

Skårderud mener at selvskaden kan ha mange motiver og bruksområder, det er blant annet det å bli synlig for å rette oppmerksomheten mot seg selv i et rop om å bli sett og å få omsorg, selvskaden kan bli brukt som en form for straff da gjerne knyttet til selvforakt, selvskaden kan bli brukt som en form for selvstimulering om man føler seg tom, da gjerne for å vise for seg selv at det er liv, selvskaden kan være en måte for å oppnå kontroll da man føler at alt i livet går man i mot, men selvskaden er noe man selv har kontroll over. Man har kontroll over hva som skjer med seg selv. Enkelte ganger kan det være det at smerten er noe konkret, noe man selv forårsaker, som kan være nok. Smerten kan også være en måte å avreagere på ved å avlede uro og følelsesrot. Smerten kan også, til slutt, være en form for egenomsorg og en form for hevn og ydmykelse. Som et eksempel på hevn og ydmykelse kan vi se på noen som har blitt utsatt for voldtekt. De synlige sårene av selvskading kan bli brukt som en ydmykelse til voldtektsmannen og de som har sett til siden og bare latt det skje. Man kan greit si at selvskaden er en tegn på følelser på avveie. For nære relasjoner vil selvskaden gjerne gi sterke reaksjoner som hjelpeløshet, frykt, skyld, sinne, vantro, tristhet og følelsen av å ha sveket som enten forelder, venn eller kjæreste. Men det er viktig å forstå at selvskaden kan komme av noe langt større. Her er det viktig å holde hodet kaldt og prøve å forstå hva det er som utløste selvskaden. Det viktigste er ikke om såret må sys eller ikke, men om den enkelte personen som har selvskadet seg har det bra. De beste samtalene har man dagen etter at selvskaden skjedde, for da har gjerne følelsene dabbet litt av. Dersom de nære relasjonene til selvskaderen gråter, truer, straffer, psykologiserer eller moraliserer i det øyeblikket følelsene til selvskaderen kjennes som verst, kommer det tvilsomt noe godt ut av det, så vent, men vent ikke for lenge.

Fysisk smerte fremfor psykisk smerte
Å oppsøke smerte som en form for håndtering av vanskelige følelser, finner vi ikke bare hos selvskaderne. Det finnes mange mennesker som oppsøker smerte på en helt annen måte, en måte som man ikke nødvendigvis tenker over gjør vondt, men heller noe som er sunt og noe man gjør for at kroppen skal være i topp stand, og gjerne virke forebyggende. For selv om trening er en form for vektkontroll, kan det også brukes som terapi. Dette er noe Thomas Formo, en tidligere profesjonell MMA-utøver, har benyttet seg av i mange år.

MMA – Mixed Martial Arts
Før vi intervjuer Thomas Formo om hans tidligere erfaringer og får se på mens han trener elevene sine, googler vi oss frem til hva MMA er. Vi finner raskt ut at MMA er en kampsport der utøverne har full kroppskontakt i kamper, og i denne sporten har man lov til å både slå og å rive hverandre over ende ved å låse seg fast i den andre. Jo mer styrke man har og jo mer smerte man klarer å påføre motstanderen sin, jo bedre er det. Denne spesifikke kampsporten har trekk fra en rekke ulike kampsporter, og røttene til den moderne MMA-sporten kan spores så langt tilbake som til antikkens leker. Det må sies at siden den tiden har MMA blitt regulert og nye regler har kommet inn til sporten, for selv om MMA handler om å slå og å sparke, så er det viktig å respektere motstanderen. MMA skal heller ikke benyttes uten grunn utenfor banen, men kan benyttes som selvforsvar om det skulle være nødvendig.

MMAlokaler

MMA TRONDHEIM: I lokalene til MMA Trondheim er det vennskapelige slåsskamper som gjelder og respekt er alfa og omega.


Profesjonell MMA-utøver siden 2008

Vi blir bedt med inn en time før elevene kommer inn og får tatt et intervju med en høy, muskuløs og tynn mann. Thomas Formo har vært en profesjonell MMA-utøver siden 2008, og det synes på kroppsfasongen. På veggene henger det bilder av utøvere, en svart logo av en knyttneve vendt oppover og buret i enden av rommet gir assosiasjoner til slåsskamper man kan se på TV.

Thomas Formo peker på veggen av en utøver som flyttet til USA for å satse proft på sporten.

– Jeg trente Daniel Meek, og jeg synes det er utrolig artig at han har nådd så langt, så det blir veldig spennende å se hvor reisen hans går, sier han.

Sterkt vennskapsbånd og god lagånd
Litt etter litt kommer elevene inn, og de kommer fort i prat med hverandre. Det er lite som tyder på at disse har vært i slåsskamper med hverandre og gitt hverandre juling. Smilende ansikter og litt vennlig knuffing er det som gjelder før kampene.

Med ett samles alle på gulvet og vi blir forklart hva som skal skje i dag. Med ett begynner det å ringe i alarmen som står på en hylle i treningssalen til MMA Trondheim. Alarmen varsler om at nå er det på tide å øve på en ny øvelse. Rundt omkring på det myke, blå underlaget står medlemmene spredt rundt omkring og øver seg på å slå hverandre uten at de er i kontakt med hverandre. Treneren, Thomas Formo, tidligere profesjonell MMA-utøver, forklarer hvorfor de gjør som de gjør og roser utøverne for god innsats. Meningen med denne typen form for øvelser er at de skal bli forberedt og å øve på teknikken. Slik holder de på i godt over en halv time.

Vanskelig ungdomstid
La oss gå tjue år tilbake i tid. Thomas Formo er en ungdom og har ikke begynt med kampsport enda. Derimot sliter han med tanker om at han har lyst til å slippe unna, og gjemme seg vekk. Veien er kort til selvskading og flere ganger tenker han på å gjennomføre det. Kniven ser så innbydende ut der den ligger, den nesten roper på at han skal ta den opp og la den gli over huden og inn i kjøttet. Om så han bare kunne få slippe unna de vanskelige tankene som surrer rundt oppe i hodet. Om så bare for en liten stund. Bare få føle på euforien som han har hørt at så mange har fått ved å skade seg selv. Tanken på at det er verdt det, er nesten overveldende. I mange år har han blitt mobbet og ungdomsårene hans var ekstra vanskelige. Lysten etter å slippe unna den psykiske smerten og å heller påføre seg selv en fysisk smerte som han kunne kjenne på kroppen i stedet for hodet, var stor.

Formo

THOMAS FORMO: Thomas Formo er trener for MMA Trondheim. Her instruerer han sine elever.

– Jeg husker jeg tenkte at det var lettere å å føle smerten på kroppen enn inne i hodet, sier han.

Men i stedet for å skade seg selv med kniver og andre gjenstander gikk han en annen vei og oppsøkte kampsport. Kniven la han i fra seg og valgte å fokusere fremover. Tanken bak var å bli sterk og få være sosial med andre på hans egen alder og å komme inn i en gjeng. Etter en stund fant han ut at det var veldig morsomt å slåss med andre som ikke hadde noe i mot å bli utsatt for slag og spark, samtidig som han selv fikk føle smerten på kroppen og få fokusere på andre ting. På denne måten fikk han utslag for sine innvendige smerter og ble raskt en av Norges beste. Han begynte å konkurrere og fikk premier for sin innsats. I tillegg til å få utløp for innebygde følelser, hjalp det han å få være i bevegelse. Han jobbet tidligere med IT og pådro seg en prolaps ved å sitte for lenge ved en PC og jobbe dagen lang.

– MMA ble min redning, sier han. 

 

Har hele tiden hatt et ønske om å vise seg frem
Thomas Formo har alltid vært den type person som har hatt lyst til å prestere så godt som han har kunnet og hatt lyst til å vise andre hva han faktisk får til. Dette ble nok muligens forsterket på grunn av ungdomsårene der han hele tiden ble undertrykt. For å bygge seg selv opp ble det viktig for han å vise seg frem og vise mobberne at de tok feil angående han. Denne følelsen om å ville vise seg frem og vise seg frem fra hans beste sider ble nok noe han tok med seg videre inn i treningskarrieren.

– Jeg er ikke så opptatt av å konkurrere selv nå og har nok begynt å slappe av litt mer, og det kan nok være på grunn av alderen, nå derimot har jeg lyst til å være en så god lærer som mulig, sier han.

På den andre siden av skalaen
Som en motsetning til kampsport, kan man også få nytelse av å bli pisket og ydmyket. En seksuell tenning noen mennesker har, som mange holder hemmelig. Et vidt begrep som rommer mange andre begrep som fetisjer og rollespill, som er en forkortelse for bondage og disiplin, dominans og underkastelse og sadisme og masochisme. BDSM er en form for maktspill, der man enten er den som utøver makt eller er den som underkaster seg. Grunnene til at enkelte kommer inn i BDSM-miljøet er ikke bare på grunn av at de liker smerte og å bli styrt med, det handler også veldig mye om det psykologiske aspektet. Det er mange som har lederjobber som blir underdanige fordi de vil slappe av og la kontrollen bli borte, og heller la noen andre ta over den for dem. En av disse som har valgt å være anonym, som vi kan kalle han «Frank», har hele tiden visst at han er av den dominante typen. Men det er ikke før de fem siste årene at han har forstått at han er en «switch», en som liker å både være den underkastende part og den som utfører makt.

To roller avhengig av kjemi til den andre part
Han virker med ett veldig forsiktig der vi møter han i gangen for å vise han frem hvor det mørke studiorommet er, der vi skal ta bildene av han, da vi tenker å bruke lys og mørke til å anonymisere han, samtidig som vi får frem konturene hans. Vi utveksler noen ord for å bli kjent og det er ikke før han blir tatt med til studio at praten om hans roller innenfor BDSM trer frem. På spørsmål om hva det er som gjør at han trer inn i en av de to forskjellige rollene, kommer et smil frem, han bøyer seg frem og sier at det kommer helt an på hvordan personlighetene til han og hans partner fungerer sammen og det er det som gjør at han blir den submissive eller dominante parten.

– Jeg mener, jeg liker jo begge rollene ganske så godt, men det viktigste er at man har et godt samspill seg i mellom, sier han.

Han har hele tiden visst at han har tatt på seg den typiske dominante rollen som mange menn tar på seg her til lands. Det var ikke før han ble med på nettstedet Fetlife hvor han kom i kontakt med ei dominant jente fra Trondheim at det hele eskalerte til å dreie seg om å være den underkastede part i tillegg til den dominante rollen han hadde fra før. Denne jenta har han litt kontakt med den dag i dag også og sammen har de dratt på lokale møter og blitt mer kjent med andre som også driver på med BDSM. Med hjelp av dette har han blitt tryggere på seg selv og sin rolle innenfor BDSM.

Opplevde smerte annerledes etter operasjon
Smerte er noe som oppleves forskjellig fra person til person. Innenfor BDSM er det viktig å holde seg innenfor de ulike smertetersklene de forskjellige menneskene har, derfor finnes det sikkerhetsord. Dette kan være alt fra klovn til kake, og dette er et ord som man blir enige om på forhånd. I Frank sitt tilfelle har han vært nødt til å bli kjent med sine smerteterskler på nytt igjen, siden han ble operert for skjevhet i ryggen og han fikk da satt inn flere skruer. Smerter han syntes var helt greit før operasjonen, opplevde han som mye sterkere etter operasjonen og det har derfor vært en lang prosess med å finne ut av hva han liker den dag i dag i motsetning til hvordan han hadde vært før operasjonen. Her har det spesielt være noen deler av kroppen som ble mer sensitive, da ryggen har nerver til resten av kroppen også da alt er sammenkoblet. Her har det ikke vært bare sure miner, men regelrett motsatt da dette åpnet opp for mange flere muligheter innenfor BDSM.

– Det var ganske morsomt det, sier han.

På spørsmål om hva han liker med BDSM folder han hendene sammen og tar seg noen sekunders tenkepause.

– Jeg liker at stresset løsner og at jeg ikke trenger å føle meg autoritær. Jeg liker det at jeg kan føle meg fri. Den smerten som er med, er kontrollert og tilpasset til hver enkelt, sier han.

 

BDSM

FRANK: For at Frank skal bestemme seg for hvilken rolle han skal ta innen BDSM trenger det å være samkjørt med den andre part.

 

Et besøk på nettsiden Fetlife
Vi tar turen innom det nettstedet Frank først begynte å utforske sine interesser innenfor BDSM, Fetlife. Rundt omkring på den mørke nettsiden, dukker det opp flere fetisjer og det kunne ha vært lett å bli overveldet av alle inntrykkene. Selv om forsiden, som er det første vi ser, der vi forestiller oss at det skal være fullt av nakenhet, er det overraskende lite naken hud å se. Nettstedet er i sin helhet ikledd en svart layout og på forsiden er det eneste vi ser av nakenhet en liten kvadrat øverst i høyre hjørne. For å oppsøke mer av nakenheten som vi kan forestille oss finnes på en slik side, er vi derimot nødt til å søke opp og gå inn på ulike profiler. På hver profil har brukeren et bildegalleri, men det er variabelt hva den enkelte viser. Vi ser blant annet noen som har blitt bundet fast i taket med med masse tau samt påført klyper, noen som har surret inn kjønnsorganet sitt hardt i tau slik at blodtilførselen stopper og vi ser ulike former for utstyr som minner mer om torturredskaper noe det faktisk også er. Vi ser lær, mye hud, høye hæler, tau, det er som om man går inn i brukernes aller helligste område. Forskjellen er at her ligger det helt åpent om man bare registrerer seg, noe alle som er over 18 kan gjøre helt gratis. I Norge finnes det 40 000 brukere som utforsker sin seksualitet på denne nettsiden, enkelte har også valgt å dele profilbilder der man lett kan bli gjenkjent og vi tenker at dette kunne ha vært hvilken som helst forbipasserende man treffer på gata. Det får oss til å tenke at selv den som ser mest uskyldig ut kan skjule mørke hemmeligheter.

 

Velværepisker

PISKER TIL VELVÆRE: I BDSM finnes det flere forskjellige typer pisker, og disse forskjellige typene passer til flere ulike personlighetstyper.

Vi begynner også å søke litt rundt omkring i forskjellige norske grupper på utkikk etter flere inntrykk og for å bli kjent med nettsiden. Det som utstråler fra disse gruppene er at selv om det er seksuelt ladete grupper, er det også de som fokuserer på ting som alle kan kjenne seg igjen i. Uansett om man utforsker seksualitet eller ikke. På nettsiden finnes det grupper for nakenfotografering men vi finner også grupper for blant annet tegneserier. Nettsamfunnet er, selv om det er basert på å utforske seksualitet, også grobunn for at folk med interesser som er mer almenne kan finne likesinnede. Vi konkluderer med at selv om BDSM virker litt fremmed og skummelt, så er folkene som har denne interessen bare folk flest ganske enkelt. Man kan aldri vite hvilke mørke hemmeligheter folk man møter på gata bærer med seg.

Smerte og nytelse – ulike sider av samme sak

Mest lest

To Top