Kultur

– Kampsport hjalp meg ut av miljøet

Oslo: Fabian Castro Moraga havnet i et dårlig miljø når han flyttet til Tøyen. Han gikk fra å slåss på gaten, til å slåss i en boksering.

Det er en solfylt lørdag ettermiddag på Tøyen. Fabian Castro Moraga (28) kommer rett fra boksetrening. Han håndhilser forsiktig, og det er forståelig med tanke på hvordan knoklene hans ser ut etter en økt med boksing. De er røde, såre og hovne. Han lukter også sterk tigerbalsam, så sterk at øynene mine svir.

Havnet i feil miljø
Når Fabian var rundt femten år gammel flyttet han sammen med sin far fra Chile til Norge. Han forteller at det har vært veldig vanskelig for han å tilpasse seg norsk kultur. Fabian var ung, kjente ingen i Norge. Han kunne ikke språket, men kun spansk og litt engelsk.

– Jeg vil absolutt si at det har vært vanskelig og krevende for meg å få nye venner her i Norge. Jeg hadde alle mine venner i Chile, og jeg savnet de utrolig mye. Jeg savner de fremdeles. Jeg visste at jeg måtte bli kjent med nye mennesker, og det var fordi jeg redd for å bli mer deprimert enn det jeg var fra før av. Livet mitt var i Chile, og jeg visste at jeg ville gå i en dyp depresjon om jeg ikke fikk meg venner. Jeg ville ikke bare sitte inne for meg selv, forteller han.

Fabian beretter at det å snakke om depresjon har vært et veldig tabu tema i familien hans. Han ville ikke innse selv at han ikke hadde det bra, og at han trengte noen å prate med.

– Jeg trodde løsningen var å gå rundt på Tøyen, og bli venn med de første guttene jeg så. Det var en guttegjeng som alltid hang rundt nabolaget mitt. Jeg visste innerst inne at de ikke var godgutter, men jeg ville ha venner, sier han i mens han masserer tigerbalsam på sitt høyre håndledd.

Han forteller at han bare ville bare bli kjent med noen, men at han skjønte fort at det var feil folk å bli venn med.

– Jeg var ung, og jeg ble fort påvirket av de rundt meg. Jeg tror ikke jeg hadde tatt de samme avgjørelsene jeg tok som ung, om jeg hadde assosiert meg med andre gruppe mennesker. Jeg ville ha venner som hadde viktig mål i livet sitt. Mennesker med livsglede og lykke.

Fabian pleide å gå rett ut etter skolen med guttegjengen, og det ble fort sene kvelder. Han møtte vennene sine på Tøyen nesten hver eneste dag. Det var gutter som hadde problemer med seg selv, og flere av de hadde et forhold til dop og rus. Fabian forteller at han selv aldri gikk så langt at han rørte dop, men slåssing det gjorde han.

Kampsport var svaret
Fabian har alltid vært skoleflink, og fikk gode karakterer på skolen. Han er nå utdannet elektriker, men drømmen hans har alltid vært å bli en profesjonell kampsportsutøver.

– Jeg skjønte fort at jeg havnet i feil miljø, og det gjorde faren min også. Jeg havnet ofte i slagsmål, og kom hjem med blåmerker i ansiktet og kroppen. Jeg visste at jeg måtte distansere meg fra vennegjengen min. Når jeg ble eldre innså jeg heldigvis til slutt at jeg heller ville være alene, enn å ha feil folk i livet mitt som ikke ville meg noe godt. Jeg ville ikke bli assosiert med sånne type mennesker, og det var fordi jeg selv visste at jeg ikke var sånn som de. Jeg vet også at jeg var ung og dum, men det er fortid. Jeg har lagt det bak meg nå, legger han til.

Han smiler lurt, og forteller at han har alltid vært et konkurransemenneske. Han har bestandig ønsket å være best i alt. Uansett om det har vært snakk om hvem som kunne løpe fortest i gymmen, eller hvem som kunne drikke opp vannet fortest mulig, så ville Fabian vinne. Det var da faren til Fabian bestemte seg for å melde han opp på sin første treningstime.

– Forbildet mitt er faren min. Det at jeg kunne drive med noe han elsket, gjorde meg lykkelig. Faren min har drevet med kampsport i Chile i mange år, og han har fremdeles stor lidenskap for det. Han har fortalt meg at kampsport handler om respekt og disiplin, og det var noe jeg absolutt trengte.

Fabian klarte å komme seg unna et vanskelig miljø ved hjelp av kampsport, og sin far.

– Jeg forandret meg fullstendig etter jeg begynte med kampsport. Jeg ville aldri igjen bruke vold på samme måte som jeg har gjort før. Når jeg var i bokseringen fikk jeg ut all aggresjonen som jeg hadde i meg. Når jeg forlot boksetreningen, tok jeg aldri med meg aggresjonen ut på gaten. På trening fikk jeg nye venner, og jeg var aldri igjen voldelig mot noen. Depresjonen min var borte når jeg møtte nye venner som ville meg godt. Jeg klarte å komme meg vekk fra et dårlig miljø, og det er jeg veldig takknemlig for. Det er takket være kampsport.

 

– Kampsport hjalp meg ut av miljøet

Mest lest

To Top