Kultur

Nå kan du dyrke din egen tomat

Grunerløkka gror: Nå kan du adoptere dyrkingkasser.

Oslo: Bydel Grunerløkka ønsker å etablere dyrkingskasser fordelt på ulike steder i bydelen. Dyrkingskassene kan adopteres av beboerne som får ansvaret for vedlikehold og stell av kassen og plantene.

  • Av: 002214

Grünerløkka gro
Kassene adopteres og driftes av folk i nærområdet, barnehager, borettslag, seniorsentre eller andre lokale aktører. Alle som bor i bydelen kan søke om å adoptere en kasse å dyrke i. Naturpregede områder har en rekke viktige funksjoner i byen, i tillegg til å være leveområder for planter og dyr, bidrar byens grøntarealer blant annet til bedre luft, økt livskvalitet for innbyggerne og håndtering av overvann.

Bydelsdirektør ved bydelen Grünerløkka Ellen Oldereid er svært positiv til innsatsområdene i strategien spirende Oslo om å skape en grønnere bydel, og ønsker å etablere 24 dyrkingskasser fordelt på 6 steder i bydelen.

Bydelen Grünerløkkas erfaring med grønne midler og prosjekter er at grønne aktiviteter tiltrekker seg mange søkere med høy kompetanse og interesse. Grønne aktiviteter og møteplasser bør av hensyn til folkehelse og inkludering ta sikte på å være så lavterskel som mulig, med lav til ingen kostnad og fokus på hverdagskost/dyrking.

Dette krever mer innsats, fordi typiske grønne aktiviteter ikke enda ansees som lavterskel. Bydelen tror at folkehelseeffekten vil være positiv uansett faginteresse, og bør derfor legges til rette for kunnskapsdeling og behov som er tilpasset både de mest og mindre interesserte i urban dyrking.

Sinsen er et særskilt satsingsområde for bydelen med tanke på folkehelse og tilgang til inkluderende og grønne møteplasser. Her finnes det også flere eksisterende grønne arealer med potensiale for utvikling, forteller Oldereid.

Samlingsplass for kunnskapsdeling
Parker og friområder er naturlige og hyppig brukt av innbyggere og besøkende. I parker kan tilrettelegging av frukthager og bærbusker integreres med barns behov for lek. Og restarealer, som ubrukte områder kan tas i bruk for urbane landbruksaktiviteter som igjen kan brukes for å øke folks kunnskap om naturen og verdien av grønnstruktur.

De siste årene har det blitt bygget opp betydelig kompetanse hos grassrotaktører, organisasjoner og sosiale entreprenører innenfor urbant landbruk, og det drives en rekke kurs og aktiviteter. Interessen for matens opprinnelse er stigende, og flere ønsker å ta del i produksjon av mat fra planter og dyr til eget og andres forbruk.

Det har vært en kraftig nedgang i antall skolehager de siste 20 årene og minst 60 prosent av de tidligere skolehagene er blitt omdisponert til byggeformål. Skolegården er et av de viktigste uterommene for barn i byen med tanke på fysisk utvikling, læring og sosialt samvær.

Skolehageundervisning bidrar til økt samarbeid mellom elever, og stimulerer til personlig mestringsfølelse og tilknytning til nærområdet gjennom praktisk arbeid. Etablering av vegetasjon i skolegårder er krevende på grunn av høy intensiv bruk, samt begrenset areal rådighet.

Tilrettelegging for dyrking i skolegårder kan derfor ikke erstatte en satsning på skolehagene, men skolegården bør fungere som et supplement til skolehageundervisning, der elever har mulighet til å få innsikt i å planlegge og utnytte det som dyrkes og produseres, både inne og ute.

Samskaping
Beboerne er enige i at suksesskriteriene er samskaping. Innbyggerne må tas med i utformingen av hva slags aktiviteter som skal foregå. De beste møteplassene er de multifunksjonelle.

Forskning viser at sosialt entreprenørskap i tillegg til å skape arbeidsplasser bidrar til integrering og inkludering, og de siste årene har det dukket opp en rekke sosiale entreprenører som skaper nye arenaer for samhandling og nye modeller for å koble det grønne med det sosiale, fra å sette opp og drive dyrkingskasser, til å engasjere barn og ungdom, og inkludere ulike grupper i dyrkingsaktiviteter på tvers av alder, sosialt lag og kultur.

Sammen skaper vi en inkluderende by.

Nå kan du dyrke din egen tomat

Mest lest

To Top