Uncategorized

Fyrlyset som viser vei

OSLO: Siden ryddingen av «Plata» har Oslos harde rusmiljø fått et nytt samlingssted, Urtegata 16. 

Tekst og foto: 336960

Frelsesarmeen har en avdeling åpent seks dager i uken for rusmisbrukere. Helt siden 1894 har disse lokalene vært i bruk, de siste 20 årene som avdeling Fyrlyset. I dag er Marianne Nybo daglig leder på Fyrlyset, tidligere daglig leder på Slumstasjonen på Rodeløkka.

– Det er så mange fantastiske mennesker jeg møter her! Utbryter hun, og forteller videre at hun har blitt glad i mange av de kjente fjesene i underetasjen. Frelsesarmeens avdeling Fyrlyset har opptil 300 brukere innom hver dag.

Sjelden tid til å stitte stille

– Vi har vaskeritjenester, dusjmuligheter, samtalerom, klesutlevering, sosionomer og matservering med to måltider seks dager i uken. Også har vi Feltpleien da, forteller Nybo. Feltpleien ligger i 2. etasje på Fyrlyset, og er åpent samtidig som cafeen nede. Her tilbyr vi sårbehandling, samtaler og råd om helse, vaksiner, hjelp med øvrig helseapparat, og noen dager har vi også akupunktur. Med alt rusen fører med seg er det mange besøkende, og sjeldent tid til å sitte stille, forklarer hun videre.

I dag har vi fått lov til å være med.

Havregrøten er varm bak disken i det dørene åpner klokken 9. I dag (29. Mai) har gjestene mest sannsynlig fått utbetalt trygd. – Det merker vi godt, da er de som oftest flere rusa, forteller Lars, som jobber hos Frelsesarmeen 3 dager i uken. Han har vært her før, som gjest. I mange år har han vært dypt inne i Oslos rusmiljø, og forteller at han er sjeleglad for jobben på Frelsesarmeen. – Her må jeg holde meg ren, tror det er viktig å ha et sted å gå til, jeg blir sosialisert, forteller han og smiler lurt. Tatoveringene på halsen forteller om fortiden hans innenfor og utenfor murene i landets fengsler.

Bak døsige øyne

Noen av gjestene smiler og ønsker oss god morgen, mens andre mumler noe uforståelig bak døsige øyne. – Det er ikke alltid det er like lett å kommunisere med de. Mange ganger er de så rusa at man bare må gjette hva de sier. De fleste vil bare ha litt grøt og en kopp kaffe, forteller Lars.

Kaffemaskinen får kjørt seg gjennom dagen, og sukkerskålene fylles på noe så ofte som hvert 15. minutt. Sukker hjelper visst om man er på vei ”ned” fra heroinrusen. Inne på Fyrlyset er det nulltoleranse for alkohol og rusmidler, men utenfor og i byen har ingen oversikt over hva som skjer. – I perioder med mye trafikk på doene går vi ofte inn og sjekker, men de er flinke som oftest til å respektere reglene våre, forteller Lars. Politiet kommer aldri inn her. Dette er et fristed. Praten går rundt bordene, og det dufter kanel fra havregrøten.

De ansatte merker svingningene i markedet. Noen ganger er det ”tørke”, og da er mange fraværende eller ruset på andre ting enn hva de pleier. Noen ganger kommer leveranser til landet med sterkere stoff, eller andre sammensetninger, og dette merkes tydelig på gjestenes oppførsel. Noen har tendenser til å bli aggresive da.

Alle de ansatte som er ”alene” med gjestene har trygghetsalarm. Da ringer en alarm, og hjelp skal komme. Som oftest er ingen voldelige her, men trygghetsalarmen er mest for at de ansatte skal føle seg komfortable, for det burde de også, forteller Lars.

Her på vaskeriet har gjestene mulighet til å levere klær til vask og å dusje.

Holder stengt en uke eller to

Lars forteller videre – noen ganger må vi rett og slett bare stenge hele ”sjappa”. Om det er mye dårlig eller «uakseptabel» oppførsel er det den eneste løsningen som hjelper. Hver gang vi åpner igjen etter en slik periode er det helt rolig her. – Da skjønner de at vi mener det med at de må oppføre seg, forteller han videre og gliser

Intellektuelle samtaler

På ”metadon-bordet” går praten i politikk og nyheter fra hele verden. Trump, Putin, Nord-Korea og verdensre korder høres det ut som de har fullstandig oversikt over. Noen prater, andre ler, og noen dupper nesten helt av i havregrøten.

Langs veggene inne på Fyrlyset står datamaskiner og blomster. Gjestene er glade for at et slikt sted finnes. Her kan de møtes, få mat og også hjelp. Noen sjekker Facebook og legger ut en ny statusoppdatering, andre forteller historier om forrige gang de snakket med ”snuten”.

Hendene som tar imot havregrøten er hovne, og mange har sår. Masse sår. ”Heroinhender” kalles det visst. Det ser fryktelig vondt ut, men et par av gjestene forteller at de ikke kjenner så mye til det. Sårene er det værre med. Da det ikke er så mange hygiene-muligheter ved å bo på gata tar det ofte lang tid før ting gror. Å holde det rent er også en utfordring.

Inne på Fyrlyset er det også klesutdeling. Her får de nytt undertøy, sokker og klær om de trenger. Klærne de selv har på kan sendes inn til vaskeri, for så å hentes rene og tørre 8 dager senere. Fretex (Frelsesarmeens tekstiler) kommer daglig, henter og bringer. Klærne de plukker ut bringes gratis hit, og utvalget er stort! Tykke ytterjakker og singletter, bher og luer. Alt trengs her på Fyrlyset.

Hver morgen og ettermiddag har de ansatte og frivillige møte. Her forteller alle hvordan de synes dagen har vært, om noen har opplevd noe de vil snakke om, eller fortelle om gjester de er bekymret for. Noen skal inn på avrusning dagen etter, andre har blitt avvist av LAR (legemiddelassistert rehabilitering), de ansatte skal hjem etter arbeidsdagen, og gjestene trekker ut i Oslos gater. Her sover mange skjebner i Frelsesarmeen-soveposer.

Fyrlyset som viser vei

Mest lest

To Top