Uncategorized

Hvert tredje barn lever under fattigdomsgrensen

Mange sliter med å integrere seg i sosiale boliger. Dette medfører at barn kan havne utenfor og ikke får aktivisert seg.

OSLO: Byrådet i Oslo la i 2013 frem Tøyen-løftet, som skulle løfte bydelen opp fra sitt mørke rykte. Likevel øker antallet fattige barn i bydelen. Leder i Grønland Beboerforening, Berit Jarmann, mener sosiale boliger må ta deler av skylden for det.

I 2013 ble det vedtatt å få bukt med problemer som fattigdom, rus, vold og forfall på Tøyen, da la SV la frem Tøyen-løftet. I bytte mot et nytt Munch-museum i Bjørvika fikk partiet gjennomslag for et stort løft for Tøyen og området rundt.
Avtalen innebar blant annet en solid opprustning av Tøyen Torg og T-bane, løft av Tøyenbadet, gratis SFO ved Tøyen skole og at antallet sosiale boliger skulle reduseres kraftig.

Mer fattigdom blant barn
I 2014 inngikk kommunen et samarbeid med OBOS for å kjøpe hele 617 nye sosialleiligheter i Oslo, men avtalen med boliggiganten møtte også motstand. Kun 61 av de nye leilighetene befant seg på vestkanten i byen, og hele 248 i bydel Gamle Oslo. Dette har dermed ført med seg at flere nabolag i bydelen har fått ytterligere problemer med fattigdom, og spesielt de aller yngste lider under dette. Hele 90 prosent av Oslos sosialboliger ligger fortsatt øst for Akerselva.

SSB med nedslående rapport
Dette har ført til at det stadig blir flere fattige i bydel Gamle Oslo, og spesielt Tøyen og Grønland rammes hardt. For øyeblikket lever nå så mye som hvert tredje barn i Gamle Oslo under fattigdomsgrensen, og tallene over ungdommer som har falt utenfor er knusende.
– Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsgruppen og andelen øker for hvert år. Årsaken er ofte en kombinasjon av barnerike familier og svak yrkestilknytning hos foreldrene. Av de 129 000 barna med årlig lavinntekt i 2014, der vi utelater barn av studenter og fosterbarn, hadde hele 66 000 av disse innvandrerbakgrunn. Det vil si at over halvparten av barna i lavinntekts- gruppen hadde innvandrerbakgrunn ved utgangen av 2014. Denne andelen var på 35 prosent i 2004 og har hatt en jevn økning de siste årene, heter det i en SSB-rapport fra årsskiftet 2016/2017.

En stor andel av disse befinner seg på Tøyen og Grønland. Rapporten viser også at inntektsforskjellene øker for disse gruppene.

– Vil vi se en økning i antall fattige i bydelen i årene som kommer?

– Fattigdom er et tynget ord som vi helst ikke bruker i vår statistikk, så det kan jeg strengt tatt ikke si. Vi viser bare andelen med lav inntekt i forhold til gjennomsnittsbefolkningen, sier senior-rådgiver Jon Epland i SSB.

– Men, med de forbeholdene statistikken viser, kan jeg vel nå si at vi har sett en økning de siste årene, og ikke ser noe til at denne trenden skal snu, sier han videre.

Sosiale boliger spiller en rolle
Som tidligere nevnt i saken, spiller nok det høye antallet sosiale boliger en stor rolle i dette problemet. Kommunen satser nå derimot tungt på kjøp av boliger i bydel Frogner, og vil fordele boligene mer utover i byen. Leder i Grønland beboerforening, Berit Jagmann, mener dette er på høy tid og at belastende miljø i mange sosiale boliger er med på å ødelegge barndommen for mange av barna.
– For det første tror jeg det er snakk om mørkere tall enn hvert tredje barn. På Tøyen og her på Grønland er nok tallene enda høyere, dessverre. Dette henger sammen med at familier som kommer tilflyttende fra krig og elendigheter gjerne ender opp i gamle, slitte og stigmatiserte sosiale boliger. Boliger som har belastede miljø fra før med kriminalitet og vold.

Normaliser boligene
– Det beste for disse barna og familiene hadde vært og fått normalisert disse boligene til et mer vanlig klientell. Et tiltak kunne vært å ruste de kraftig opp, og fått studenter og andre som ikke kommer seg inn på boligmarkedet til å bo i sosiale boliger også. Det vil være med å normalisere miljøene rundt disse familiene drastisk, sier hun.
– Jeg kunne gjerne sett for meg at vi fikk spredd de belastende miljøene her litt mer utover byen. Da er det ikke like lett å havne midt oppe i dem for disse uskyldige gruppene, sier hun videre.

Alt henger sammen
Gruppene som bor i de sosiale boligene i bydelen kommer fra de gruppene i samfunnet som sliter mest.
– Det er helt klart at alt dette henger sammen. De som bor der er flyktningfamilier, mennesker som sliter psykisk og mennesker som sliter med rus. De får stønader fra staten, noe som også gjør det vanskelig for dem å komme seg ut i jobb. Det blir en ond sirkel som jeg mener ingen barn bør lide under, forteller hun.

Trenger tilhørighet
Jagmann mener tilhørighet i lokalsamfunnet er første steg på veien ut av fattigdom. Hun skryter av organisasjoner som Tøyen Sportsklubb, og mener det er med på å gi barna muligheter, selv om foreldrene sliter.
– Mange av barna sliter med å komme seg ut av hjemmet. Dette er ofte fordi foreldrene sliter med å forstå hvordan ting fungerer i det norske samfunnet, at de voksne ikke kan å lese eller lignende. Men man ser med en gang de blir engasjert i aktiviteter, som for eksempel Tøyen Sportsklubb, integrerer de seg selv mye bedre. Dette kan være med på å bidra til at den så kalte andre-generasjons integreringen går lettere, sier hun avslutningsvis.

Hvert tredje barn lever under fattigdomsgrensen

Mest lest

To Top