Nyheter

Gamle Oslo blir grønnere

GAMLE OSLO: Den 16.05 holdt Bymiljøetaten en høring om forslag til strategi for bruk av byens grønne rom. Gamle Oslo er i fokus og Steinar Heldal, bydelspolitiker fra SV i Gamle Oslo, mener at det er en bydel som trenger flere grøntområder.

 

Urtehagen er et godt eksempel på et grønt tiltak i Gamle Oslo. Det er en offentlig mangfoldshage for naboer, venner, foreldre og barn på Grønland. Alle kan være med å dyrke urter, grønnsaker og blomster og skape et hyggeligere nabolag. Til tross for stort engasjement er det behov for flere grønne områder og prosjekter. Urtehagen har hatt en god effekt på beboere på Grønland og omegn.                  -Urtehagen er kjempefin, bekrefter Heldal. Han er opptatt av saken og forteller at Urtehagen har bidratt til at folk møtes og blir kjent på tvers av religion, etnisitet og yrke.

“Folk kan bokstavelig talt dyrke sine interesser”.

Gamle Oslo er en av bydelene i Oslo med høyest befolkningstetthet. Det er derfor viktig med grønne rom. -Vi må ta vare på de vi har, og utvikle nye og flere. Det er dessverre også mye trafikk i bydelen vår. Dette gjør det enda viktigere med omgjøring av areal til trygge og grønne rom, sier Heldal.

Tryggere bydel
Det å innføre flere grønne områder i en by kan ha positiv effekt på innbyggerne. Oslo blir bare større og større både i utstrekning og i antall innbyggere. Heldal mener at det å skape flere grønne området vil ha en klar effekt på folks trivsel. -Hyggelige nabolag med grønne rom blir sosiale møteplasser hvor folk blir kjent, det blir steder hvor barn kan leke. Gode nabolag gir økt trivsel og trygghet. Han mener at flere grønne rom på for eksempel Grønland vil være positivt både for næringsutvikling, aktivisering og dermed også bedre helse til beboere.

Grønt: De grønne områdene i Gamle Oslo skal være et sted for alle

Mangfold
I høringen var det snakk om å få folk til å delta i grønne aktiviteter. -Det viktigste for at folk skal både kunne og ville delta er at aktivitetene er gratis og åpne for alle interesserte. Da diskriminerer man ingen ut fra økonomi, sier Heldal. Han legger også til at det er nyttig å samarbeide med skoler og barnehager slik at alle barn kan få en “smakebit”. Bydel Gamle Oslo har hatt stor suksess med at barn har deltatt på dyrking av planter og grønnsaker i Urtehagen.

-Et annet godt eksempel på et grønt område er Humlegata på Tøyen, hvor drivkreftene Ungdomsverkstedet og La Humla suse inviterer folk jevnlig med på å plante, dyrke, lage, male, og dermed være sammen. Heldal er politiker i SV, og forteller at han er veldig opptatt av at lag og foreninger skal kunne søke midler til aktiviteter og tiltak. SV ønsker å gjøre deler av Grønland bilfritt og å lage gågate med parkdrag.

Gamle Oslo skal bli grønnere. Bydelspolitikerene jobber blant annet for mindre trafikk på Grønland, og for å beholde trikken i Schweigaardsgate. SV skal fortsette å lyse ut grønne midler og aktivitetsmidler som lag, foreninger, personer og sosiale entreprenører kan søke på for å gjennomføre gode grønne tiltak og aktiviteter.

Benker: Humlegata er ikke bare for humler

Humlegata som eksempel
Humlegata på Tøyen er et tiltak iverksatt av “La humla suse”. Humlegata har organisert mange mennesker i alle aldre og fra ulike bakgrunner til å jobbe frivillig.

La Humla Suse er en idealistisk forening som jobber for å sikre humlers levekår i Norge. De sprer kunnskap, gjennomfører aktiviteter og verver “humlevenner” for å nå sine mål. Biolog Kari-Elise Fredriksen er prosjektleder i Humlegata.

Fredriksen er utdannet biolog og har alltid vært interessert i ganske mye. Så begynte hun å jobbe hos La humla suse og ble veldig interessert i prosjektet og humler. “Alle liker jo humler, søte sommerdyr som er litt tjukke og fluffy. I tillegg er humler veldig viktige for økosystemet.”

Vil engasjere lokalsamfunnet
Humlegata har fått mange positive tilbakemeldinger fra folk som går forbi. Fredriksen tror forklaringa på det er enkelt: -Det er nemlig fordi det er blomster, fine farger, benker og mønster på asfalten. Gata blir en pause fra asfaltjungelen, sier hun. Fredriksen og resten av La humla suse ønsker at Humlegata skal bli en møteplass og et sted hvor innbyggerne i området kan engasjere seg ved å delta på for eksempel luking og vanning.

Ungdomsverkstedet
Ungdomsverkstedet er, ifølge Fredriksen, byggesteinene til Humlegata, det mener hun bokstavelig. Det er nemlig Ungdomsverkstedet som har bygd benkene og plantekassene i gata. Ungdomsverkstedet er en gjeng ungdomsskoleelever som bidrar frivillig. Til gjengjeld får de undervisning om humlevennlige planter og blomster og hva man kan gjøre for å ivareta humler. –Ungdommene lærer sløyd på en litt kulere måte enn på skolen, sier Fredriksen.

Merket: Det er lett å se hvem som har lagd plantekassene

Det er allerede mange som er engasjert Humlegata, men det er dessverre ikke mange nok. Fredriksen håper flere kan delta på arrangementer i Humlegata. De har samarbeid med kommunen som lar dem bruke gata. De prøver i tillegg å skape engasjement gjennom kommunen, sosiale medier, ungdomsverkstedet, byverkstedet og beboere.

Målet med Humlegata er å lage et sted hvor hvem som helst kan komme å lære om humler, planter og blomster. Gamle Oslo blir grønnere, og Humlegata er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres.

 

 

Gamle Oslo blir grønnere

Mest lest

To Top