Nyheter

Gamle Oslo blir pilot for sosial boliginnovasjon

Hagegata 30 ligger sentralt på Tøyen, ved siden av Tøyen Torg. Foto: Ingunn Klævahaugen

OSLO: Mer enn halve Tøyens befolkning leier bolig, og kontraktene deres er ofte korte. Når kontraktene går ut, så venter et boligmarked med skyhøye priser svært få har mulighet for å tre inn i. Dette vil bydel Gamle Oslo endre på.

Bydel Gamle Oslo har mange boligutfordringer. Nedenfra er et sosialt foretak som tilbyr tjenester innen medvirkning og byutvikling. Høsten 2016 arrangerte de en verkstedserie kalt ”Bo på Tøyen – ti år til”. På det første verkstedet avdekket de seks hovedutfordringer med tanke på langsiktige og stabile boforhold, sett fra beboernes ståsted.

Disse seks utfordringene var leiekontrakter som går ut, prisnivået på eiendom gjør det umulig for folk med normale inntekter å komme seg inn på eiemarkedet, flere ressurser i området kan forsterke prisstigningen, sosiale problemer i nærmiljøet, salg av kommunale boliger, og at det ikke er mulig å ta opp boliglån uten renter.

Ole Pedersen arbeider i Nedenfra, og har medforfattet studien om pilotbydelen. Foto: Ingunn Klævahaugen

Trenger ikke finne opp hjulet
Ole Pedersen jobber i Nedenfra, og har arbeidet med heftet ”Bo på Tøyen – ti år til”. Han har også medforfattet studien bydelens pilotprosjekt arbeider ut fra.

– Innovasjon betyr at man tenker litt nytt. Man trenger ikke finne opp hjulet, men tar en ide, og setter den inn i en ny sammenheng, sier han.

Han stykker opp begrepet sosial boliginnovasjon og forteller at det sosiale elementet har tre aspekter. Boligprosjektet skal ha et sosialt formål, for eksempel at du bygger bolig for at folk skal kunne komme seg inn på boligmarkedet, eller at boligene har en positiv funksjon i et nabolag.

Selve utviklingen av en bolig kan også være sosial, at enten fremtidige beboere, naboer og så videre har en medvirkning i utviklingen. Siste aspektet er at det skal være sosialt i bruk. Man har fellesskapsløsninger, for eksempel felles spisesal, verksted osv.

Gamle Oslo blir boligsosial pilot
Nå har et samlet bydelsutvalg bestemt at bydel Gamle Oslo skal bli en pilot på boliginnovasjon for å imøtekomme de store strukturelle boligutfordringene.

– Pilotbydel for boligsosiale løsninger er et konkret resultat av områdeløft Tøyen. Prosjektet handler om at man skal finne nye boformer som et alternativ til det rene boligmarkedet vs. kommunale sosialboliger. Det skal hjelpe med å gi tilgang på rimelige boliger, uten at man er sosialmottaker, sier Kjersti Grut, prosjektleder for områdeløft Tøyen.

Pedersen sier at de i boligstudiet ser på om det er andre måter å utvikle boliger på. Han nevner Tyskland, og at der er det noe som heter byggegrupper.

– Det betyr at en gruppe mennesker går sammen og kjøper en tomt, leier inn arkitekt som de samarbeider med, og leier inn en entreprenør til å gjøre selve byggingen. Da har man ofte en del egeninnsats i det, for å redusere kostnader. Ofte får man bedre boligkvalitet og bomiljø. Boligene blir også rundt 20-30% billigere enn dersom man skulle kjøpt fra utbygger, fordi man både finner kostnadsbesparende løsninger gjennom egeninnsats og fjerner profitten som utbygger tar, sier Pedersen.

Nytenkning som settes i gang
Hovedkontakt for sosialt entreprenørskap og innovasjon i områdeløft Tøyen, Sarah Prosser sier at hun tenker at sosial boliginnovasjon er nytenkning som settes i gang.

– Innovasjon er ikke kun en ny ide, men anvendelse av ideen. Poenget med det er at det ikke er drevet av det kommersielle, ikke av markedskreftene og ikke nødvendigvis av det kommunale. Det sosiale vil si at du gjør det på vegne av fellesskapet,. Poenget er at man kan tjene profitt, men ikke for noen få eiere eller aksjeeiere. Profitten skal tilbakeføres inn i samfunnet og fot fellesskapet, og profitt er ikke den avgjørende faktoren bak utviklingen.

Vil ikke skvise noen ut
Prosser presenterte prosjektet “Pilotbydelen” på Tøyens folkemøte. Der fortalte hun om at bydelsutvalget ba om å få en skrevet studie på prosjektet, og områdeløft Tøyen tok regien på det, og kom med anbefalinger på hvordan bydelen kunne bli en pilotbydel og prøve ut nye løsninger.

– Bydelen ville være pilot fordi de forstår at et mangfoldig samfunn er et inkluderende samfunn, og vi vil ikke at noen skvises ut av bydelen på grunn av boligpriser, forteller Prosser.

På Tøyens folkemøte diskuterte politikere og relevante aktører boligutfordringene. Oslos ordfører Marianne Borgen, partileder for Rødt Bjørnar Moxnes, og Venstres partileder Trine Skei Grande var blant deltagerne på paneldiskusjonen. Foto: Ingunn Klævahaugen

Pedersen forteller at noe av det de har kommet frem til med denne studien her er at det nødvendigvis ikke handler om de vanskeligstilte.

– Vi ser at det er mange med vanlige jobber og vanlige inntekter som ikke har råd til å bo her. Det kan være flere forskjellige grunner til det, f. eks leiekontrakter, samlivsbrudd eller plassmangel. Det vi har argumentert med i studien er at det ikke kun skal tenke på de mest vanskeligstilte, men også på hvordan man kan skape gode, blanda bomiljø, og der så få som mulig blir pressa til å flytte bort på grunn av økonomi.

Ti mulige pilotprosjektforslag
I studiet har de sett på behovene for Tøyen og Gamle Oslo, de har sett på nesten seksti forskjellige eksempler fra utlandet, nabolagsutvikling og siste delen av studiet består av ti mulige pilotprosjektforslag. Det mest omdiskuterte er prosjektet angående Hagegata 30.

– Det var kommunale leiligheter men de som bodde der ble flyttet ut. Det var tenkt at gården skulle selges til studentformål, men bydelen fant ut at det ikke var studenthus vi trengte akkurat der. Stabilitet er det som trengs i det området, og studenter er ikke det, sier Prosser.

Hagegata 30 står tom
Pedersen sier at poenget i Hagegata 30 er at den står tom, og den er kommunal. Det er mange som tenker på hvorfor det står tomt, og hvordan det kan brukes. Det er det som er utgangspunktet for prosjektforslaget.

– Det vi foreslår i studien er at man bruker den boligen til å ivareta barn og barnefamilier. Her på Tøyen har vi størst andel barnefattigdom, og mange av barna bor trangt og i en del av de kommunale gårdene føler barnefamilier at det er et utrygt bomiljø. Da vil vi gjerne at barnefamilier med tilknytning til Tøyen skal prioriteres. Man burde også lage en type modell der man både kan få langsiktige leiekontrakter og en type leie til eie ordning.

Studiet lanseres 15. juni på Aktivitetshuset på Tøyen.

Gamle Oslo blir pilot for sosial boliginnovasjon

Mest lest

To Top