ÅPENT MARKED:
Kultur

Svartlamoen åpner dørene

ÅPENT MARKED: Utenfor Ivar Matlaus holder Campa liv i vaffelboden. FOTO: 335722

TRONDHEIM: Har Trondheims befolkning forutinntatte meninger om Svartlamoen? Det byøkologiske fellesskapet har nok en gang arrangert åpen dag.

Agendaen er proppfull for innbyggerne på den svarte Lademoen, den 27. mai. Rytmiske danseritualer og kunstutstillinger, eksperimentboliger og arbeidsfellesskap, gjenbruksmarked og konserter i åpne bakgårder – alt som representerer Svartlamoen skal frem i lyset.

Demokratisk anarki
En fasade av graffiti vitner om en utradisjonell fortid for bydelen. På 90-tallet måtte innbyggerne kjempe for å bevare murgårder og hus, og fikk etter flere demonstrasjoner gjennomslag for at Svartlamoen skulle bevares. Det ustriglede området er høyst levende i dag.

–  Mange tror at Svartlamoen fortsatt er litt anarkistisk, og det er en holdning jeg tror henger igjen fra 80- og 90-tallet.

Yvonne Strømsnes skrev om Svartlamoen i bacheloroppgaven sin, og mener det er en helt egen livsstil man utøver på dette geografiske området.

–  Jeg tror man må være en ressurssterk person som er villig til å bidra til fellesskapet for å bo her.

Lampeparty

LAMPEPARTY. Folk hadde samlet seg i mange spennende innhuk i bydelen. FOTO: 335722

Pedagogisk gjenbrukskultur
Pål Bøyesen er kunstnerisk leder for ReMida, som samler inn et mangfold av materialer til utdanningsprosjekter.

–  Vi har et samarbeid med femti barnehager i Trondheimsområdet. De får læreverktøy som inviterer til kreativ problemløsning for ungene.

Prosjektet utveksler ideer og dialog omkring temaene utdanning og bærekraftig utvikling.

– ReMida kobler sammen industri, utdanning og kunst i et samspill som er veldig typisk her på Svartlamoen, utdyper Bøyesen.

Flere av markedene på åpen dag fremmer gjenbrukskulturen, som er en pulserende nerve i bydelens kulturliv.

 

På den andre siden av togskinnene
Emilie Campa har vokst opp Svartlamoen, og tror det finnes fordommer mot de som bor her.

–  Noen tror bydelen er som en slum, og at alt er skittent og ødelagt.

Hun har et inntrykk av at folk blir overrasket over hvor trivelig det faktisk er her, når de får muligheten til å se Svartlamoen i sin helhet.

– Det finnes mange forutinntatte meninger om Svartlamoen. Noen har fortalt meg at de er redde for å befinne seg på denne siden av togskinnene. En åpen dag som dette kan rette opp i slike synspunkt, forteller Julie Violeta Martinsen som er en av de besøkende denne dagen.

Thea Støren flyttet herifra for en stund siden, men er tilbake på besøk nå. Hun oppfatter bydelen som en retropreget plass med god stemning.

–  Jeg får en helt annen følelse her, enn hva jeg får i Oslo. Noe som er positivt.

 

Bygger rekkehus i flokk
Siri Gjære og Per Kristian Nygård bygger eksperimentboliger med fem andre familier som er bosatt på Svartlamoen. De har fått 3 millioner som økonomisk ramme for prosjektet, og det er et høyst realistisk budsjett når de benytter seg av materialer som kommer deres vei.

– Vi har fått svidd plank fra Trøndelag Teater som tidligere ble brukt til scenografi der. Den har nå blitt en del av ytterbekledningen, sier Gjære.

De fem familiene som bygger det byøkologiske rekkehuset har alle søkt og blitt plukket ut av Svartlamoen beboerforening. Hvilke kriterier de ble valgt ut i fra, vet de ikke.

–  Vi er flinke til forskjellige ting, og fordeler oss deretter, forteller Nygård.

Prosjektet har gått over to år, og rekkehuset skal være ferdigstilt til 1. august.

– Tomtene er regulert som et økologisk forskningsområde, og er en grasrotbasert idé fra Svartlamoen, utdyper Gjære.

eksperimentboliger

LEIER SITT EGET BYGGVERK. Familiene som bygger rekkehuset får redusert husleie på grunn av
egeninnsatsen. FOTO: 335722

Landsbyboble midt i sentrum
Morten Elstad mener bydelen er både en myte og virkelighet. Svartlamoen kan virke som en egen stat for utenforstående, men er samtidig en del av bybildet.

– Dette er den første plassen jeg har bodd der naboene hilser når de møter meg, utenfor nabolaget.

Kirsti Wangberg har bodd her i 30 år. Hun er stolt over at de oppfostrer sau og høns og bikuber – midt i byen.

– Dette stedet er spesielt. Jeg har ikke opplevd makan til samhold.

Svartlamoen åpner dørene

Mest lest

To Top