Kultur

Norges historiske telefonkiosker restaureres

Alene, men ikke glemt: Telefonkioskene som står plassert på Lademoen Park er ikke lenger i bruk, men fortsatt en pryd for øyet.

TRONDHEIM: Ikke mange har et forhold til telefonkioskene som har prydet Norges kriker og kroker, men den historiske boksen, full av minner og morsomme øyeblikk blir nå restaurert.

I over 80 år har telefonkioskene stått spredt utover Norges land. Mange har blitt tatt ned og fjernet av ulike årsaker som slitasje og bygningsarbeid. På det meste sto det over 6000 operative telefonkiosker over hele landet. Nå står det igjen kun 100 vernede telefonkiosker. To av dem finner vi her i Trondheim.

Restaureres
Laila Andersen, kommunikasjonssjef ved Telemuseet kan gledelig fortelle at telefonkioskene som står igjen, skal restaureres og tas vare på.

– Det er satt opp en plan for når de skal restaureres, men akkurat når det blir gjort på Østbyen i Trondheim, er jeg usikker på. Det er Telenor som har rutiner på dette. Graffiti skal fjernes og verneskilt skal festes på, forteller hun.

Til tross for en utvendig «oppgradering», vil det aldri bli aktuelt å ringe fra telefonboksene igjen, men det jobbes jevnt og trutt med å gi et nytt tilbud.

– Det er dessverre kun boksene som vernes og ikke summetonen, men vi har sett på en mulighet i å legge inn ladestasjoner rundt om da boksene fortsatt er veldig gjenkjennelige.

Videre legger hun til:

– Det er jo så mange som har sterke personlige minner tilknyttet telefonkioskene, så det er noe vi ønsker å bygge videre på.

Tilbakeblikk
Telefonkiosken har som kjent vært med oss en rekke tiår. Én som har tatt utbytte av det som en gang var revolusjonerende og nyskapende, er 83-åringen Torvald Engh.

En vis mann: Torvald Engh (83) poserer stolt når han får fortelle om en liten del av norgeshistorien.

Torvald var ikke mer enn ett å gammel da telefonkiosken så dagens lys for første gang. Samme år som telefonkiosken dukket opp, ble en mann ved navn Adolf Hitler, valgt til rikskansler i Tyskland, men det er en annen historie.

– Jeg kan ikke si jeg husker å ha anvendt telefonkiosken i mine første leveår, men det er klart jeg anså eksistensen av telefonkioskene som en selvfølgelighet, forteller Engh.

Les mer om historien til de erkenorske telefonkioskene på hjemmesiden til Telenor.

Trøndersk arkitektur
Georg Fredrik Fasting er mannen bak utseende på de historiske telefonkioskene som står igjen her til lands. Fasting gikk bort for 30 år siden, men minnet hans vil alltid stå i de røde boksene. Sønn og nåværende sjef for Fasting Arkitekter AS, Lars Fasting er stolt over sin fars arbeid.

– Jeg han ikke si stort annet enn at jeg er utrolig stolt over arbeidet hans. Et beundringsverdig stykke arbeid.

Fasting senior gikk bort før telefonkioskene ble vernet og fikk dessverre ikke oppleve at arbeidet hans skulle bli historisk.

– Det er veldig synd at han ikke rakk å oppleve verningen. Når pappa fortsatt levde var det ikke så stor «blest» rundt kioskene, forteller Lars Fasting.

Kødannelse
Torvald anser ikke seg selv som en av de mest aktive brukerne av telefonkiosken, men titt og ofte tok han spaserturen ned til «det røde huset» for å slå av en prat eller søke ly for regnet.

Ingen summetone: Siste sum lød på Majorstua i 2016, men telefonrøret henger stolt enda.

– Det var billigere å bruke telefonkioskene enn fasttelefonen, det er mye av grunnen til at jeg vandret ned.

Torvald forteller, at om det skulle være noen spesielle dagsaktuelle hendelser var det ekstra stor pågang.

– Ja, det hendte seg at det ble kødannelse til manges frustrasjon og i de tilfellene vil jeg si telefonkioskene var en delaktig årsak til irritasjon, forteller han. Han humrer litt før han legger til:

– Det største irritasjonsmomentet, var helt klart de folkene som sto timevis i telefonen mens andre sto og ventet

 

Av folket, for folket
I 1930 så telefonkioskene dagens lys for første gang. De første kioskene ble plassert i hovedstaten, men ettersom årene gikk, nærmere bestemt, 1950-tallet, ble de spredt rundt om i hele landet. Plasseringene var alt annet tilfeldig forteller Laila Andersen.

– Det var viktig at de sto synlig plassert hvor folk faktisk befant seg. Plasser hvor folk møttes og hvor de gode historiene befant seg.

Eventyret startet i 1930 og skal fortsette å sette sine spor i generasjonsskifter fremover.

Norges historiske telefonkiosker restaureres

Mest lest

To Top