Reportasje

Dávvet Bruun-Solbakk: Jeg er definitivt ikke majoriteten av de skeive samene.

Oslo: – Heteronormativitet er blitt fundamentet i hvordan vi mennesker skal være. Det er hvite heterofile par som er idealet, sier Dávvet Bruun-Solbakk som leder den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh.

 

Dávvet Bruun-Solbakk (22) ønsker å skape en holdningsendring rundt homofili i den samiske kulturen. FOTO: 336029

16.35 mandag ettermiddag: Over fotgjengerfeltet går en mann med joggebukse, rosa singlet og en håndveske i matchende farge. Han smiler og hever hånden i et forsøk på å vinke, men blir avbrutt av et vindkast som roter til frisyren på det lange, stelte håret. Han fniser og går videre med selvsikre steg.

– Visste du at det er den nasjonale koftedagen for samer i dag? Jeg ut og feire litt senere, forteller Dávvet imens han henter frem koftesølv fra fryseboksen. Det er lite som minner om samisk kultur i den moderne bygårdsleiligheten han leier på Grønland i Oslo, men i gangen står et par selskinnstøvler som skiller seg ut blant havet av skotøy.

Dávvet er født i Karasjok, men flyttet til Tana da han var ti år gammel. Som sekstenåring  kom han ut av skapet og flyttet til Oslo. Tanken om å bo i en større by og det å ikke være så synlig trakk tenåringen til hovedstaden. Her trives han godt.

– Jeg tilpasset med miljøet i Karasjok og Tana, og konstruerte et liv som jeg ikke var tilfreds med. Det var ikke sundt for meg. Jeg førsøkte å ikke være avvikende, fordi det kunne skape mistanke til at jeg var homofil. Som barn var jeg usikker på min egen legning, men jeg er glad i å eksperimentere. Jeg måtte rett og slett prøve meg litt frem. Vi mennesker bør bli flinkere til det. Eksperimentere, prøve og feile. Jeg synes det var litt vanskelig med den jentebiten, smiler han.

”Jeg er veldig privilegert”
Dávvet sitter rakrygget i sofaen og snakker. Han tydelig engasjert i temaet som blir snakket om, og holder av knapt med tid til pauser. Selv om han ikke har opplevd fordommer og stigmatisering rundt sin egen legning, hindrer det han ikke i å stille opp for andre skeive samer.

– Jeg er veldig privilegert. Jeg har ikke opplevd fysisk vold eller stygge kommentarer som jeg vet mange andre opplever. Jeg er definitivt ikke majoriteten av de skeive samene. Det er nok takket være tryggheten i hjemmet som har fungert som et fristed, samtidig som at jeg har vært omringet av gode venner. Jeg føler nesten en plikt å engasjere meg fordi jeg er så trygg og sikker på meg selv.

– Tror du det er enda vanskeligere å være skeiv hvis man er samisk?

– Det er den oppfattelsen jeg har. Jeg føler at det samiske miljøet ikke forstår deg fordi du er homofil, men jeg sier ikke at du skal flykte til Oslo selv om. Man kan oppleve stigma rundt det å være same i Oslo. Jeg tror det er for få rollemodeller og personer man kan identifisere seg med i nord, samtidig som at det er større skille mellom kjønnsroller. Ta for eksempel reindrift, det er åpenbart mannsdominert og man skal helst være skikkelig hardbarka mann. Derfor kræsjer det litt med å være skeiv. Det er rett og slett tabu!

Representerer samisk ungdom
Dávvet forteller om den gangen han gjestet et samisk talkshow som omhandlet tabuer. Han valgte å belyse tabuer rundt homofili, som senere resulterte i at flere mennesker stemplet han som tabu. Hans hjertesak er å snakke om skeive samer, og være et ansikt utad. Nå representerer han den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh og har bidratt til egen samisk  festival for skeive, kaldt Sápmi Pride.

Dávvet har flere kofter liggende i garderoben. Han forteller at utseende på koftene varierer i forhold til hvilke steder man kommer fra. FOTO: 336029

– Min styrke er at jeg får ting gjort, fordi jeg ser hva som trenger å bli gjort. Vi har fått homofili inn på banen, og jeg håper samer, eller generelt alle mennesker kan være skeive uansett form. Jeg håper virkelig det er fremtiden. Mye ligger i samfunnet og strukturene som ligger til grunn. Vi er veldig opptatt av at vi skal oppdra jenter og gutter forskjellig, og i tv-serier er det hvite heterofile par som er idealet. Det er de heterofile som får mer fokus, forklarer Dávvet med et alvorlig ansiktsutrykk.

– Er du religiøs?

– Nei, men mange samer er læstadianere. Det er en protestantisk form for kristendom, og det kan nok ha noe innvirkning på stigmaet som oppstår rundt skeive samer.

– I januar 2017 vedtok Den norske kirke en ny liturgi som innebærer at homofile kan gifte seg i kirken. Hva tenker du om det?

– Det er utrolig fint at man har muligheten til å gifte seg i kirken som alle andre! Personlig er ikke det så viktig for meg. Mamma er ikke gift, og jeg er ikke oppvokst med det. Allikevel reagerer jeg på måten kirken jobber på. Det virker som det tar lang tid og at det er en stor prosess for de å gjøre endringer. Men det er en superviktig endring i riktig retning, og det viser at man kan bli behandlet på lik måte som andre.

Praten blir noe mer alvorlig da vi kommer inn på terrorangrepet i Orlando sommeren 2016.

– Vi er veldig trygge her i Norge, så det er vanskelig å relatere seg til det. Jeg synes det er viktig å forstå at det kunne vært meg. Det er helt sinnsykt å tenke på at noen har slike type holdninger. Helt sinnsykt! Det å måtte leve i frykt fordi man har en annen legning. Jeg har skapt et så trygt miljø rundt meg at jeg glemmer litt at det er realiteten til andre. Den kampen er aldri over. Alle skal ha like rettigheter.

Dávvet Bruun-Solbakk: Jeg er definitivt ikke majoriteten av de skeive samene.

Mest lest

To Top