Kultur

Fra Helvete til Neseblod

OSLO: I Bydel Gamle Oslo ligger det en sort perle som Ola Nordmann muligens ikke tenker over er et legendarisk cult-symbol.

En lun solfylt dag i Mai står Kenneth Anker Nilsen utenfor platesjappa «Neseblod Records» som han har driftet i flere år med sin familie. I 2013 ble sjappa flyttet fra Grunerløkka til Gamle Oslo i det som tidligere var lokalene til den legendariske platebutikken «Helvete».

Eksteriøret er forskjellige håndlagde plakater som roper rock, punk og metall. De dekker hvert eneste vindu, så lyset slepper ikke til. Selve definisjonen på en røff platesjappe.

Kenneth Agder Nilsen har nok å gjøre ved Neseblod Records. Foto: Torgrim Knædal.

I det jeg går inn blir lysforholdene og temperaturen endret fra sol og varme, til mørke og kulde. På en måte behagelig. Atmosfæren går hånd i hånd med platene og klærne de selger. Tungt, svart og hardt.

Mannen i gata vil nok tenke at dette stedet er dystert og deprimerende, men mer feil kan man ikke ta. Stedet er elsket av tusenvis, flere reiser lange strekninger fra andre land bare for å besøke sjappa og de ansatte smiler bredt når de prater om det de virkelig brenner for – nemlig metal.

– Etter å ha drevet «Neseblod» borte på løkka i flere år, var det en drøm som kom i oppfyllelse da jeg fikk ta over de gamle lokalene til «Helvete» i 2013, sier Nilsen.

Cult-symbolet, kirkebrann og oppstandelsen til «Helvete»
Vokalisten i svartmetalbandet «Mayhem», Øystein Aarseth, startet opp platesjappa «Helvete» i 1991. Det tok ikke lange tiden før sjappa ble et sentrum for svart metal i Norge. Det var ikke alle som fikk tilgang til sjappa, og de som var stamkunder ble referert til som «Den Sorte Sirkel».

– Man tror kanskje at det var et større marked for svartmetal tilbake på 90-tallet, men det var det ikke. Det var like mye undergrunn da som nå, om ikke mer. Lokalet ble jo til et knutepunkt for de interesserte, forteller Nilsen.

«Helvete» ble lagt ned i 1993, snaue to år etter at det ble startet. Grunnen var beskyldninger om satandyrkelse, vold og kirkebranner. Sistnevnte tok flere av medlemmene i «Den Sorte Sirkel» på seg. Like etter nedleggelsen ble det store overskrifter i Norge, da Varg Vikernes drepte Aarseth. Svartmetalmiljøet tok et stort slag av dette men musikken sto fortsatt sterkt og statusen til lokalet i «Schweigaards gate 56» ble bare enda mer legendarisk.

– Folk reiser hit fra hele verden. Det er helt sykt. Jeg hadde en gjeng fra Argentina her og de hadde skrapt sammen det lille de hadde kun for å se lokalene. Det er et cult-symbol her som nordmenn flest ikke tenker over. Selv i alle årene lokalene sto tomme, var det folk fra verden rundt som besøkte lokalet kun for hva det betyr for musikksjangeren, forteller en engasjert Nilsen.

Et av få kultursymboler igjen

Det er et enorm utvalg av forskjellige LP’er og CD-plater å velge mellom. Foto: Torgrim Knædal.

I en beinhard industri og et døende marked, er ikke platebransjen i sterk økonomisk vekst. Nylig ble en av tre metalsjapper i Oslo lagd ned. «Bodymap» på Arkaden var også et samlingspunkt for metalentusiaster. Nå er det en interiør-butikk på stedet.

– Du vet hvorfor de måtte legge ned? Olav Thon valgte å skru opp leia med 40 prosent. Han bryr seg vel fint lite om hva som ligger der. Kulturarv er det viktigste vi har, men når man lever for kapitalismen, og på et sted som arkaden, vil det alltids være noe noen som betaler en høyere leiesum. Det er egentlig fryktelig trist, sier Nilsen.

Nilsen fortsetter å fortelle at det er vanvittig med konkurranse og utelukker ikke at en dag vil selv «Neseblod» legge ned.

– Nå er det oss og «Katakomben» som står igjen i Oslo. Vi har en fordel med lokasjonen, uten tvil. Slik det ser ut nå, klarer vi oss helt fint. Men i en verden som er under konstant utvikling, vil tilfellet kanskje være helt annerledes om 20 år.

Svart turisme
Nilsen tørket støvet av noen Abbath-plater og titter opp mot veggene med utallige LP’er fra forskjellige artister.

– Norge bør innse hvor mye turisme svartmetal skaper. Du trenger ikke se ut som den mest svartkledde satansdyrkeren for å like litt brutal musikk, så jeg tror det går folk forbi når den gjennomsnittlige fansen kommer inn hit. Norge er ikke spesielt flinke til å ta vare på svartmetal, det skulle vært mer oppmerksomhet rundt det. Tenker de på kulturarv i et større perspektiv, vil det skape mer turisme, sier Nilsen.

Hvorfor tror du Norge ikke er så interessert i svartmetal lengere, til tross for at vi fortsatt er verdens største eksportør.

Jeg tror det fader litt ut. Musikksjangere flest går jo litt frem og tilbake, og svartmetallen som allerede er så «kontroversiell» fra før av, dabber vel litt av. Den er langt fra borte, men du merker at det er ikke det samme som det var på 90-tallet.

Fra Helvete til Neseblod

Mest lest

To Top