Nye Jordal
Sport

Nye, «grønne» Jordal

SKISSE: Det er slik nye Jordal kommer til å se ut. Håpet er at stemningen fra den gamle hallen kommer til å bli videreført. FOTO: Oslo Kommune

OSLO: Ishallen som skal stå ferdig høsten 2018 blir et bygg som står i stor kontrast til gamle Jordal. Nedslitte vegger og tribuner blir byttet ut, i tillegg til at strømforbruket skal tvinges ned en tredjedel.

Det er en kjent sak at gamle Jordal Amfi var et energislukk uten like. Når den tradisjonsrike ishallen nå er jevnet med jorda, er det energibruken i det nye anlegget som er det aller viktigste. Skal vi tro Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune, begynte de å tenke på energibruk og luft før de i det hele tatt hadde startet med å tegne hvordan hallen skulle se ut.

Med seg på laget har de hatt Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU for å utvikle best mulig ideer for hvordan tvinge ned strømforbruket mest mulig i forhold til det gamle anlegget.Den nye hallen skal ha passivhusstandard (en samlebetegnelse på hus som bruker lite energi til oppvarming), og skal bruke 1.5 millioner kilowattimer i året. Til sammenligning brukte gamle Jordal hele 4,5 millioner.

– En tredjedel av denne strømmen skal bli produsert ved hjelp av solceller på taket, sier prosjektdirektør Simen Bakken.

Hypermoderne løsninger
Hovedforskjellen i strømforbruket mellom hallene ligger først og fremst i at overskuddsvarmen fra kuldeanlegget som produserer is, skal brukes til å oppfylle varmebehovet i området hvor publikum oppholder seg. Bakken forteller at 97-98 prosent av varmen i den nye hallen vil lages via kuldeproduksjonen.

Anlegget skal også inneholde energibrønner, hvor det ”dumpes” vann ned i bakken når været er varmt og ”hentes” når det er kaldt.Under kjølingen av isen vil man også sprøyte inn C02 i stedet for ammoniakk. Dette for å få en mer effektiv kjøling, som krever minimal pumpeenergi.

Det nye amfiet vil i tillegg ha et såkalt ”grønt tak”. Sedumplantene som ligger på taket vil fungere som en slags ekstra isolasjon, som vil gjøre at kjøle- og varmebehovet i hallen reduseres. Dette vil føre til mindre utgifter, samtidig som det sparer miljøet.

Det grønne taket vil også ha som oppgave å fordøye regnvannet og bidra til at dette håndteres lokalt. Avløpsnettet i byen vil dermed bli kraftig redusert.Som verdens første ishall tyner nye Jordal Amfi kraftbehovet ned til kun 400 kilowattimer per kvadratmeter is i året.

I en ny undersøkelse av energibruken i norske ishockeyhaller varierte energibruken stort, og nå vil folkene bak hovedstadens nye hall gå frem for å vise at det er et stort potensial i å få ned energibruken i samtlige haller rundt om i landet. Ved å ta i bruk nye moderne løsninger, håper Bakken at flere vil følge etter.

Nye Jordal

Grønn hall: Eli Grimsby mener det er viktig å få på plass en miljøvennlig hall i Oslo. Nå håper hun at flere vil følge etter.
FOTO: Student

Ikke lett for arkitektene
Etter å ha brukt alt for mye energi og midler for å varme opp den gamle hallen, forteller Bakken at de ved en enkel bruksanalyse fikk seg en real øyeåpner.

Stort sett foregår det kun treninger i de fleste ishaller. Derfor vil det i den nye hallen være et mer fleksibelt ventilasjonsanlegg.

Dette fordi det ikke er nødvendig å ha full temperatur og masse ventilasjon i hallen når det ikke er publikum der.

– Vi fant det unødvendig at det sto på full temperatur i den gamle hallen når det ikke var så mange folk der. Derfor vil vi installere et mer fleksibelt ventilasjonsanlegg i det nye bygget for å spare kostnader og miljøet, sier Bakken.

Løsningen vil bli slik at temperaturen styres ved bruk av varmluft innunder setene i de sonene der det skal sitte tilskuere, foreldre og støtteapparat. Dette er de først med i Norge, og kun noen svært få haller rundt om i verden har slike moderne løsninger.

Videre forteller Bakken at det har vært et krevende arbeid for arkitekter og andre involverte å ha fokus på ”prosess først”.

– Man kan trygt si at det var litt overraskende og på mange måter nytt for dem å skulle jobbe på den måten de gjør. Etterhvert gikk det seg selvfølgelig til, og det var fullt mulig å få til de løsningene vi hadde sett for oss når det gjelder klima og energi.

Byggeplassen er også miljøvennlig
I tillegg til å bygge klodens mest energieffektive hall, har Oslo kommune vært opptatt av en fossilfri byggeplass. Før de startet prosjektet la de ned krav om at anleggsmaskinene skal bruke enten biodrivstoff eller strøm.

I følge Eli Grimsby som jobber med kultur- og idrettsbygg i kommunen blir ikke kostnadene noe høyere som følge av dette.

– Kostnadene blir ikke skrudd i været som følge av dette kravet. Først og fremst gjorde vi dette fordi vi er opptatt av miljøet og at Oslo kommune skal ligge i front og vise vei. Alt i alt var det ikke noe annet alternativ, konstaterer Grimsby.

Bellona-lederen roser prosjektet
Bellona-leder Frederic Hauge er svært glad for at Oslo kommune går foran når de nå har startet på dette prosjektet. Hauge forteller at det finnes stort potensial i å energieffektivisere bygg med dagens moderne løsninger, og håper at flere klubber og kommuner nå følger etter når nye bygg skal reises i fremtiden.

– Vi i Bellona er selvfølgelig positive til dette prosjektet fra Oslo kommune. Å høre at såpass mye av energien skal produserer gjennom miljøvennlige løsninger er gledelig. La oss bare håpe dette er starten, forteller Hauge.

 

 

 

 

Nye, «grønne» Jordal

Mest lest

To Top