Auschwitz-Birkenau
Kultur

På besøk hos verdens største gravplass

FOTO: 334020. AUSCHWITZ-BIRKENAUS HOVEDPORT, OGSÅ KJENT SOM "DØDENS PORT"

AUSCHWITZ: Kristin Robertsen (30) og Janne Aune (30) drar til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau for å få et innblikk i hva som skjedde, med egne øyne.

 

Køen til sikkerhetssjekken er lang. I likhet med en flyplass må alle besøkende gjennom en røntgenmaskin før de slipper inn. De fleste er europeiske turister, veldig mange er nordmenn. Historien om jødeutryddelsen skal bli til mer enn pensum på ungdomsskolen.

 

Arbeit macht frei

Til tross for de store folkemengdene er stemningen preget av respekt og stillhet. Guiden Marcin Szatko tar oss gjennom inngangspartiet til konsentrasjonsleiren med det store skiltet ”arbeit macht frei”.

– ”Arbeid gjør fri”. Dette var kanskje den største løgnen fangene i konsentrasjonsleiren møtte, sier Szatko.

Under andre verdenskrig ble over 1,1 millioner menn, kvinner og barn drept i Auschwitz. Over 90 prosent av disse var jøder.

– Det som gjør mest inntrykk er hvor mange liv som gikk tapt, sier Aune.

 Klippet av håret

– Jøder var motbydelige. Derimot var jøders eiendeler attraktive, til og med jøders hår var ønsket, forteller Szatko.

Når fangene ankom Auschwitz sorterte en SS-lege de i to grupper; de som var friske og arbeidsfør til den ene siden, og syke, gamle og barn til den andre siden. Alle eiendeler ble tatt fra de og håret ble klippet av. Håret ble brukt i rustningsindustrien. Blå- og hvitstripete pysjamas med egne nummer ble utdelt som uniform.

Jøders eiendeler, Auschwitz

FOTO: 334020
MANGE AV JØDENES EIENDELER FINNER DU PÅ MUSEET.

­

 

Lurt til gasskamrene

De som ikke var i stand til å jobbe ble separert fra de andre og sendt til gasskamrene.

– De ble fortalt at de skulle dusje. De fikk beskjed om å ta av seg klærne, og å huske numrene sine slik at de fikk riktig klær tilbake etter dusjen. Dette sa de for å unngå panikk helt til siste sekund, sier Szatko.

I gasskammeret er det ikke lov å ta bilder. Man kan se kloremerkene på de tunge betongveggene, alle besøkende er helt stille. Opp til 2000 mennesker per dag ble drept her. Krematoriet ligger i rommet ved siden av. Lukten av død kunne kjennes på flere kilometers avstand og var helt uutholdelig.

gasskammer auschwitz

FOTO: 334020
JANNE OG KRISTIN PÅ VEI INN I GASSKAMMERET.

Dødsblokken

Blokk 11, også kaldt “dødsblokken”, var et fengsel i fengselet. De som brøt reglene, kom i kontakt med andre eller prøvde å rømme, havnet her. Her fantes det mørkeceller, sulteceller og flere andre grusomme celler for tortur. I såkalte “ståceller” på cirka en kvadratmeter ble 4 fanger stuet inn samtidig. Uten mulighet for å sette seg, med kun et lite luftehull øverst på veggen – som ofte snødde igjen om vinteren, ble de stående til de en etter en døde. Kun 144 personer klarte å flykte. Rundt 900 forsøkte. Mange ble toturert før de døde. – En kjapp død var et privilegium, sier Szatko.

Behandlet som rotter

Det er kaldt ute, circa fem minusgrader. Utenfor en av brakkene forteller Szatko hvordan kvinner ble presset inn her i vente på døden.

– Kjenn på temperaturen nå, og tenk deg hvordan det ville vært om det var 30 minusgrader. Kvinner ble stengt inne her uten mat og vann, med bare et par bøtter til å gå på do i. Det var ikke mye varmere inne enn ute. De var syke og svake. Rottene var aggressive og spiste døde mennesker. De svakeste klarte ikke alltid stå imot, og ble ved noen tilfeller spist levende, sier han.

GRÅTER

FOTO: 334020
KRISTIN BLIR GREPET AV DEN TUNGE STEMNINGEN.

Må ikke glemme

– Å se størrelsen på sengene, barneskoene. Det ble så ekte. Å kjenne på temperaturen. Mange av disse var også ressurssterke mennesker. Hverken penger eller noe kunne hjelpe deg, sier Robertsen.

– At folk kan benekte at dette har skjedd, sier Aune sjokkert.

– Det viktigste er at vi ikke glemmer, at historien blir fortalt videre, avslutter Szatko.

Minnestedet og museet Auschwitz-Birkenau ble etablert i 1947. Museet ble i 1979 oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv, og besøkes av mer enn én million personer hvert år.

 

 

 

 

 

 

På besøk hos verdens største gravplass

Mest lest

To Top