Kultur

Et hus til besvær

Denne klassiske villaen på Frogner går en usikker fremtid i møte. Foto: Anders Zerener

OSLO: Man kan skimte bygget over taket på brannstasjonen på Briskeby, den røde mursteinsbygningen som besitter en tiltrekningskraft det er vanskelig å forklare hvis du ikke har gått forbi der selv.

Langgaardsløkken, eller Youngs hage, er en gammel park på Frogner, som tidligere ble kalt for Rolighed og den kan finnes på kart så langt tilbake som på 1700-tallet. Hovedbygningen ble bygget av i 1896, i nyrenessansestil for daværende eier Christian Langaard.

Siden huset sto ferdig i 1898, har det heller ikke skjedd store ting med tanke på infrastrukturen. I 1964 kjøpte Oslo Kommune eiendommen og leide det ut til Norges Revmatikerforbund, til det som virket som en særs gunstig pris. Avtalen var som følger; Revmatikerforbundet betaler en symbolsk leie til kommunen, men står selv for vedlikehold av bygg og den nærmeste delen av parken.

Detaljer i trappesatsen. Foto: Anders Zerener

Vedlikehold koster
I dag viser det seg dog at avtalen slett ikke er så gunstig som først antatt, og den frivillige organisasjonen med 15 faste ansatte i hovedstaden, går sterkt i minus. Det koster rett og slett mer å vedlikeholde et så stort bygg, enn hva det ville gjort å leie et mer praktisk kontorlandskap et annet sted.

Øyvind Tanche-Nilssen er administrasjonsleder i Oslo, og er klar på at dette ikke er en gunstig situasjon for noen av de involverte.

– Med ca. 500kvm2 og så få ansatte, er det klart at dette er upraktisk. Vi har vært i dialog med kommunen for å prøve å finne en løsning, men det har ikke latt seg gjøre så langt. Bydelen har jo også flere ganger ytret ønske om å bruke huset, for som i så mange andre bydeler i Oslo er det mangel på kulturtilbud.

Videre forteller Tanche-Nilssen at det store spørsmålet er hvem som skal stå for oppussingen av bygget, og det er der forhandlingene så langt har gått i stå.

Uendelig potensiale
En liten guidet tur gjennom huset belyser problemstillingen forbundet står ovenfor. Det er et massivt bygg, og det virker som hvert rom man går inn i fører til et nytt rom igjen. Det er små historiske detaljer i hver eneste krik og krok, og når man går i trappene mellom etasjene kan du høre huset våkne til liv.

På vandring i huset, finner fotografen smertestillende liggende uten tilsyn.

Det er her problemet ligger, sier Simen Bergheim, som jobber som både vaktmester og resepsjonist på huset, det er så mye liv og historie i dette bygget, men ingen får ta nytte av det.

Vaktmesteren ser ut over dagens arbeidsoppgaver. Foto: Anders Zerener

– Det er jo nesten morsomt, ofte så sjekker vi vaktlisten som henger på kjøleskapet for å finne ut hvem som er på jobb, såpass store avstander er det mellom oss her. Jeg skal jo ha ansvaret for å holde litt orden på både bygg og park, men det meste er jeg ikke kvalifisert til å ta meg av, sier en noe fortvilet Bergheim.

Han forteller også at det er synd at ikke parken kan brukes til noe mer fornuftig, og dette er noe han til stadighet blir påminnet om av lokale sjeler som går turer i bydelen. De samme stemmene ønsker også at huset skal brukes til noe som flere i bydelen kan ha nytte av, men forhandlingene har som kjent til gode å vinne frem.

– Det er et litt vanskelig skille i parken, mellom hva som tilhører Revmatikerforbundet og kommunen, sier Bergheim og peker på en trapp som fungerer som grensen. Her går jeg og raker løv, steller med blomstene og sørger for at ting generelt ser bra ut, men tidvis føles det meningsløst, avslutter Bergheim.

Et hus til besvær

Mest lest

To Top