Nyheter

Fant tilbake livsgleden

BERGEN: Det var helt tilfeldig at Stine Solberg (23) fikk smake på fallskjermsporten, men det førte til et vendepunkt i livet hennes.

Tekst/ foto : 289202

For et år siden fikk Stine beskjed om at hennes far hadde blitt utsatt for en ulykke og svevde mellom liv og død. Alternativene var livet med hjerneskade eller døden.

–Dette året har vært det tøffeste året i mitt liv. Min far gikk fra være en helt normal oppegående 47 åring, til å bo på sykehjem med hjerneskade, forteller Stine .

Bare tre dager etter ulykken som fant sted på hjemplassen Osterøy, måtte Stine dra tilbake til Sogndal, hvor hun studerer. Siden hun var langt unna familien, og ikke hadde anledning til å besøke og støtte sin far så ofte som hun ønsket slet hun med konstant dårlig samvittighet.

Stine Solberg lander trygt på bakken igjen. FOTO: 289209

Stine Solberg lander trygt på bakken igjen. FOTO: 289209

–Han kan huske at jeg har vært på besøk, men han har ikke tidsperspektiv. Når farmor ringer han, kan han fort si at jeg er på besøk hos han selv om jeg ikke er det, sier Stine.

Stine begynte deretter å gruve seg til sommeren. Da hun skulle bo hjemme og jobbe der. Hun visste det innebar flere tøffe møter med sin far.

Heldigvis for Stine, ble hun tilfeldigvis tagget i en Facebook-konkurranse arrangert av Skydive Voss, der du kunne vinne et gratis fallskjermkurs 3.-10 juni. En venninne av henne hadde deltatt på konkurransen.

Sogndal, Lørdag 28. Mai: Stine er på vorspiel når hun ser telefonen ringHun tar telefonen opp og går ut av stuen for å høre bedre.

I andre enden snakker en klassevenninne om at hun har vunnet en Facebook-konkurranse om et fallskjermkurs. Stine gratulere venninnen sin og er i ekstase over det klassevenninnen nå skal få oppleve.

Men det snur brått, da venninnen sier at hun vil gi bort kurset til henne. Stine blir sjokkert, prøver å overtale henne om å ta det selv, redd for at hun skal angre. Men kurset blir Stine sitt. Hun har eksamen på mandag, og allerede på fredag skal hun på fallskjermkurs.

Fokuset hennes er på en helt annen plass enn ønsket under eksamen, og hun får sin dårligste karakter på to år. Med blandede følelser setter hun seg på bussen til Voss. Først nå går det opp for henne va hun skal ta del i.

–Som student er det vanskelig å få prøvd ut slike sporter da økonomien ikke strekker til, men jeg hadde uansett ikke trodd at sporten skulle bety så mye for meg, forteller Stine.

Fallskjermkurset

Ut,inn ut, press. Horisont, instrument. Press-ta, press-ta, press-ta. Instrument.

Stine sitter i flyet og gjennomgår fallskjermhoppet for siste gang i hodet, før det er hennes tur til å hoppe. Hun er ikke redd, kun fokusert og spent. I det hun ser at høydemåleren er på 11 000 fot, begynner resten i flyet å ta på seg brillene og sjekker utstyret for siste gang.

Instruktøren bak henne begynner å sjekke hennes, og hun tar på seg brillene. Stemningen i flyet er god, hopperne tar en slags highfive, bare med knoklene. Stine gjør det samme, helt uvitende om hvorfor.

Noen minutter senere hører hun piloten si ”open the door”. Noen åpner døren og vinden blir kastet rett mot ansiktet hennes.Hun er for fokusert på hoppet til å nyte synet av hvite skyer på blå himmel.

De første hopperne hopper ut og hun kan kjenne hvordan flyet gynger i lufta og blir lettere. Hun får beskjed av instruktøren at hun er nestemann. Stine stiller seg i døren, tar et dypt åndedrag og sier: Ut, inn, ut!

Der lå hun i luften, fritt fall fra 13 000 fot og med en fallhastighet på 200 km/t.

Stine hadde forventet at skjermen skulle åpne på normalt vis, selv om hun hadde øvd seg på nød prosedyren i to hele dager i forveien, lettet var hun likevel da hun så opp og forstod at hun slapp å bruke den.

Under skjermkjøringen kunne hun slappe mer av, nyte utsikten og ta innover seg følelsen hun nettopp hadde fått under fritt fall.

–Jeg var veldig konsentrert under mitt første hopp. Jeg hadde fått oppgaver jeg skulle gjøre under fritt fall, og følte veldig på ”eksamensnervene”. Jeg var stresset for å ikke klare det og spent på selve følelsen av å hoppe, forteller Stine.

Forelsket seg i miljøet

På knappe to måneder med utfordrerne vær har hun klart målet om A-lisens.I tillegg har hun begynt å kjøpt seg eget utstyr som for eksempel høydemåler, og hun syr egen hoppdress i håp om å spare penger. Familien merker det godt på Stine at hun har funnet seg en hobby hun får livsglede av.

–Stine har blitt veldig engasjert i fallskjermhopping, og på en grå dag blir hun litt gretten på grunn av at sporten er veldig væravhenging. Det er fint for oss rundt henne, at hun har fått noe annet å tenke på, selv om vi er litt bekymret for henne, sier mor Linda Solberg.

På Bømoen flyplass er stemningen helt unik og spesiell. Her lever hopperne i sin helt egen boble, og denne boblen har Solberg blitt så veldig avhengig av.

–Bekymringer som regninger og karakterer forsvinner når jeg er her, også alle tankene mine og den dårlige samvittigheten jeg har ovenfor min far. Her snakker vi om vår felles hobby, deler erfaringer og gjør kun ting vi synes er gøy å gjøre, forteller Stine.

Stine drar gjerne til Voss flere ganger i uken, og har satt opp et telt slik at hun kan sove der.

På Bømoen hoppfelt kan du se at hopperne har nok finne på mellom løftene. Store sjakkbrett på plenen, flere hengekøyer, slak line, trampoline, griller med mere. Solberg tripper selv bort mot linen. Det vises godt at hun har gjort det før, og balansen er det ingenting å si på.

–Jeg har hatt store vanskeligheter for å slappe av, for jeg vet det egentlig er andre ting jeg ”burde” gjøre. På Voss klarer jeg å nyte livet på en helt ny måte, på grunn av fallskjermsporten har livsgleden min blomstret på ny, sier Stine.

Mest lest

To Top