Kultur

Dans gjennom 50 år

Jubileum på Norges Dansehøyskole

OSLO: Norges Dansehøyskole var i 1966 den første profesjonelle utdanning for dansere, koreografer og pedagoger i Norge. Skolen feirer 50 år og er med det den eldste danseutdanningen i Norge.

Tekst og foto: 288639

 

I 1966 stifter Jorunn Kirkenær Ballett-instituttet på Sørbyhaugen i Oslo. Norges første profesjonelle utdanningssituasjon for dans var kommet for å bli. Denne septemberdagen står tolv elever å venter spent på å entre Balettinstituttets lokaler for aller første gang.

I år er den samme stiftelsen 50 år, holder til på Tøyen og er kjent under navnet Norges Dansehøyskole. Skolen har utdannet nesten 600 dansekunstnere fordelt på 25 kull siden oppstartsåret.

Utvikler talenter
Ann Kristin Norum og Camilla Storvollen sitter å blar i jubileumsboken til skolen som akkurat er ferdig trykt. De blar gjennom 50 år med historie og viktige personer. Ann Kristin har selv vært elev ved skolen og har siden 1995 jobbet som rektor.

– det er veldig morsomt og interessant å se hva folk velger å gjøre etter utdanning. Det er veldig viktig at våre studenter kan leve av dette. Mange må jo legge ned utdanninger der det ikke finnes jobber. Kunsten må man alltid ha, forteller Norum.

Mange av de tidligere studentene har utmerket seg senere som koreografer, ledere og dansere. Camilla Storvollen er kommunikasjonsansvarlig ved skolen. Hun forteller at tidligere studenter uttrykker at de ser mange muligheter etter sin bachelor. Hun mener dette kommer av at de får gode valgmuligheter og bred erfaring på skolen.

Nyere tider
Fra1966 til 2016 har det skjedd mye innenfor utdanning i dans. Verden har blitt mindre og en dansekarriere er lettere å oppnå. Gjennom nett og tv har dansen blitt godt opplyst. Tidligere måtte dansere reise til større byer som Paris, London eller New York for å utdanne seg eller hente inn lærekrefter.

– Vi er inne i en tid der mennesker har med seg impulser og vi har ikke lenger det samme behovet for å reise ut i verden for å finne det, sier Ann Kristin Norum.

Ann Kristin kan fortelle at det også har skjedd mye med danseteknikkene, siden skolen første  gang åpnet dørene til instituttet. De ulike dansestilene går mer inn i hverandre enn de noen gang tidligere har gjort. Dette har fått konsekvenser for innføringen i teknikker ved skolen.

Teknikken som hverdag
Stiler som Lyrisk Jazz  og moderne dans blir mer blandet inn i hverandre. Det er ikke like strengt å blande stiler i dag som det var for femti år siden. Dette gir dansere og pedagoger friere tøyler.

På Norges Dansehøyskole kan du velge å gå retningen moderne dans eller jazzdans. Studentene må allikevel ha klassisk ballett alle tre årene for å opprettholde teknikk.

–Selv om du velger å fordype deg i jazz, kan du godt danse moderne når du er ferdig. Det er ikke så viktig hva du velger å fordype deg i, så lenge du følger hjertet i valget, forteller Norum.

Kristin Flåen Similä går første året på Norges Dansehøyskole. Hun fordyper seg i morderne dans. Ved skolen blir hun utfordret og pushet lengre enn hun trodde hun kunne nå.

– Det å ha min egen hobby som skolehverdag kan være utfordrende. Før kunne hadde jeg dansen å gå til når jeg trengte å glemme tid og sted, nå er dette min hverdag og forhåpentligvis fremtid, sier Kristin.

Alternativ scene
Skolen er opptatt av å utvikle studentene til å bli mer kreative enn de er under startfasen på en bachelor. På utdanningen begynner både mennesker som vil formidle dans og de som vil jobbe som pedagoger.

”Å få dansen ut i samfunnet” var Jorun Kirkenærs motto da hun startet opp skolen. Dette er et motto Ann Kristin fortsatt holder ved.

– Det er veldig viktig for oss at studentene er ute å kjenner på hva en alternativene til en scene er. En scene er ikke bare det fysiske, men også det rommet du lager selv, sier Ann Kristin.

Et aspekt i utdanningen er studieturen som hvert år går til Uganda. Dette har skolen gjort hvert år siden 2010. Det er førsteårsstudentene ved skolen som får denne muligheten. Gjennom disse turene møter elevene internasjonale koreografer og gjestepedagoger.

Å forstå dansens røtter
– studieturen holder vi fordi vi syns det er viktig at studentene får forståelse for hvor dansens opprinnelse kommer ifra, en av disse stedene er Afrika, forteller Storvollen.

De forteller at det er  viktig at studentene lærer om de kulturelle aspektene ved dans. Norges Dansehøyskole ligger på Tøyen, og Norum mener derfor at det er viktig å forstå fremmeddelen av en utdanning.

– Det blir en brobygging. Studentene setter opp forestilling med studenter fra universitetet i Uganda og det er så kult å se hvor nære relasjoner de får til hverandre. Det er viktig å ivareta at ikke fremmedfrykten blir så stor, sier Camilla.

Uganda National Theatre
Turen avsluttes med forestilling ved Ugandas National Theatre, der  Norges dansehøyskole har vært med på å bygge opp en bachelorgrad i dans. Gjennom samarbeid har de utdannet Afrikanske dansere i Norge. Kristin og hennes klasse besøkte Uganda i vår og har med seg gode minner tilbake.

–Det spesielle ved skolen er at det er så godt miljø. Vi er blitt en klasse som hjelper og støtter hverandre. Jeg tror nok dette båndet ble knyttet under studieturen, sier Similä.

Et jubileum som skal feires
I hele år har skolen jobbet med å trykke jubileumsbøker, som inneholder historie fra begynnelsen av Ballettinstituttet og helt frem til nå. Camilla og Ann Kristin har begge tatt del i få ferdig boken og er stolte av resultatet. Jubileet av skolen har hovedmarkering  på Riksscenen i Oslo.

På jubileumsforestillingen skal alle elevene ved skolen delta. Koreografer av stykkene er personer som selv har studert ved skolen eller som har hatt mye å si for skolens utvikling.

Norges Dansehøyskole

Tøyen: Norges Dansehøyskole holder til i et urbant miljø på Tøyen.
Foto: 288639

Navn som Bill Hastings og Nina Lill Svendsen vil gjeste arrangementet. De inviterte er tidligere elver ved skolen. Tema ved forestillingen er den historiske utviklingen av skolen.

– det er jo historisk at man overlever i et marked som er så vanskelig i dag, sier Norum.

Satser på nytt jubileum
Vi vet ikke om Ann Kristin skal sitte som rektor i 50 år til, men at det en dag blir et 100 års jubileum er rektoren svært sikker på.

Camilla og Ann Kristin blar om til siste side i jubileumsboken. På spørsmål om hvordan skolen vil se ut i fremtiden, ler de litt. Det har skjedd såpass mye på femti år, at det nesten er umulig å si. Ann Kristin sier hun først og fremst konsentrerer seg om å være stolt av å kunne sitte ved et jubileum.

– Nå har det gått så bra i 50 år, det kan det jammen meg gjøre i 50 år til. Jeg gleder meg til å se flere av våre studenter lykkes videre på den store verdensscenen, sier Ann Kristin Norum.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mest lest

To Top