Kultur

Ilas skjulte gatekunst

TRONDHEIM: Ved første blikk er Ila en normal bydel. Gamle industribygg, murbygg og trehus, nye leilighetskomplekser, miljø-elv og sandvolleyballbaner. Men hvis man ser litt nøyere etter, ser man at Ila har noe litt mer spennende og fargerikt å by på.

  • Tekst og foto: Chris Gjertsen

Det er en blanding av sol og overskyet på Sandvika, båtene er ute og venter på at svingbrua skal åpne seg. Rett på andre siden av veien for brua, ved noe som likner tre store garasjeporter står en ikke lengre aktiv graffiti artist som går under navnet Zerk. Han holdt på i rundt syv år, men ser nå på seg selv som en graffiti entusiast. Han har på sorte sko, bukser, jakke, lue og sekk. Han ser en smule streng ut i blikket, men hilser med et mildere blikk. Deretter snur han seg fort rundt og går mot garasjeporten.

– Kom å se, jeg må vise noe med en gang, sier han fort og er allerede oppspilt.

Han peker på den borterste garasjeporten, et stort blått bilde med skriften «1UP» er malt over hele døren.

– De er et tysk crew, de drar rundt i flere deler av Europa og maler, utrolig kult og flinke. Men nok om det, jeg skal vise deg en kul gate full av maling.

Eldgammel kunstform
Graffiti er en eldgammel kunstform som går helt tilbake til oldtidens Egypt, hvis ikke ennå lengre tilbake i tid. Det er alt fra skrift til bilder som skrives, males eller blir risset opp på plasser hvor folk kan se det. I det gamle Egypt fortalte man historier ved å risse det inn i vegger. Det er blitt brukt flittig opp igjennom menneskets historie. Under andre verdenskrig ble det tegnet H7 som et symbol for motstandsbevegelsen. Men det er nok mest kjent for oss som i at det ble tatt opp i Hip Hop kulturen på sent 70-tallet. Det finnes flere måter å utføre malingen på, enten det er tag, som er enkel og rask skrift. Oftest en signatur med et crew eller en artists navn. En throw up, hvilket er større, mer tidskrevende og detaljert arbeid. Dette er også oftest ord eller artistnavn. Sist er det Piece, det største og mest komplekse av de tre. Dette er hele bilder av hva som helst og ofte med visuelle effekter som skygger og 3D.

Følger ikke gatenavn
Turen går mellom flere industribygg før Zerk snur seg mot en vegg og ser en throw up.

– Åja, shit, ler han. Vi har gått feil. Jeg kan ikke gatenavn, jeg kjenner meg igjen via graffitien i stedet. Sånn som nå når jeg så denne så skjønte jeg hvor vi var. Ganske feil altså, men nå husker jeg det!

Vi går inn i en smal gate bak en fotoskole. I det man går rundt hjørnet kommer en eksplosjon av farger smellende mot oss. Flere titalls meter lange vegger er dekket med tags, throw ups og piecer. Han forteller om arbeid gjort av artister han selv kjenner og viser fort en karakter han selv har laget. Et oransje vesen med sjokkert ansikt og en tenkeboble med artistnavnet stirrer ut av veggen. Han peker på den og går fort forbi i det han forteller at han ikke er fornøyd med den.

Graffiti i Mellomila

I bakgatene: Midt mellom Nedre Ila og Mellomila er fylt med farger og former

– Som du ser så er det mange forskjellige artister som holder på og de fleste er medlemmer av forskjellige crews, fortsetter han. Jeg er ikke sikker på hvor mange crews som faktisk finnes, men nå er det ganske få aktive.

Zerk forteller at det er tre grunner til at han holder på med graffiti. Den første og største grunnen er den faktiske lidenskapen for denne kunstformen, det er en del av ham og han må stadig se og studere nøye hvis han går forbi noe nytt arbeid.

– Det er derfor jeg gidder dette, kjøpe maling, dra ut og risikere å bli enten arrestert eller anmeldt. Det hadde ikke vært det samme i det hele tatt å male et vanlig maleri. Det er den følelsen av å dra ut om natta og male, kjenne adrenalinet slår inn og så se det ferdige produktet som du har brukt timesvis på. å se folk se det og deres meninger. Det er egentlig godt at det er ulovlig, det hadde jo ikke vært noe gøy hvis det faktisk var lovlig. Da hadde jo ingen gjort det, ler han. Det er litt gøy å bryte loven med det, man gir klart litt faen.

Han leder veien gjennom Ilsvikøra i retning Mellomila og går veien langs vannet. Sola titter fram en gang i blant mellom skyene og skinner på de få folkene som prøver å kose seg på sandvolleyballbanen og den friske grønne gressplenen. Han forteller om Ilas mest kjente graffiti artist, Mania, som til og med har fått sin egen hall of fame.

Uskrevne lover

Zerk forteller videre at det finnes bestemte regler i miljøet om hva man kan male over og ikke. Noen former som tar mer arbeid går over de enkle.

– Man kan nesten si det sånn at jo større rykte man har desto mer rettigheter har man. Det blir et slags hierarki, kommenterer han.

I det turen går forbi nye og fine leilighetskomplekser forteller han videre at han forstår andres synspunkt når det kommer til graffiti.

– Jeg har full forståelse for det, fortsetter han. Men er ikke enig, i det hele tatt. Jeg liker alle formene for graffiti, når det er gjort ordentlig og ser bra ut så liker jeg det uansett. Ikke at det er på privat eiendom og hus, der skal man holde seg unna. Som det å for eksempel male på religiøse bygg, det gjør man bare ikke. Jeg føler egentlig at det er en slags uskreven regel. Si noen hadde tagga på Nidarosdommen, ikke bare er det dumt for at man gjør hærverk på et viktig og flott bygg, jeg er ikke religiøs, men det handler om respekt. Og så må man jo tenke på det at hvis noen hadde gjort det så hadde det gått så utrolig dårlig utover oss andre. Man må huske at en person som gjør slikt representerer kun seg selv, ikke hele miljøet. Enten kun seg selv eller sitt crew. Ikke gre alle under samme kam.

Forbi enden til Mellomila, mellom Ilsvika og før Fagervika kommer vi til en stor betong platting som likner en bro. Dette er hallen det har vært prat om. Ned fra tunellen renner en liten bekk ned til vannet. Skyggen i tunellen skjuler mesteparten av malingen som er det, når sola endelig titter fram igjen skinner den inn i hallen og lyset opp et hav av farger, utallige menger arbeid og maling delt rundt i alle de tre hallene.

– Det er blitt jobba mye her ass, mange folk og mange timer. Det er godt å bare slappe av og gjøre det man liker best. Men det kan man ikke holde på med hele tiden og kan ikke leve av det heller.

Zerk går opp til sykkelveien som går til Ilsvika. Klokken fem på ettermiddagen begynner han på jobb. Han forteller at jobben med telefonundersøkelser egentlig ikke er noe for han, men at han får god tid til å tegne og øve seg. Han forteller at han håper at han selv kan bli mer aktiv som han har vært tidligere i det han går videre inn mot byen.

Ilas skjulte gatekunst

Mest lest

To Top