Ila
Reportasje

Ilas grønne lunge

TRONDHEIM: Gresset blir grønt, husken blir hengt opp i taubanen og lyden av barnelatter kan igjen høres fra klatrestativet. Ila parken har helt siden 1886 vært Ilas grønne lunge.

Tekst og foto: John Marcus Havmo

Klokken har akkurat passert 07.00 på morgenen, det har allerede blitt lyst og fukten fra nattens duskregn ligger som et lag over hele parken. Det lukter vår. Man hører suset av trikken som kommer ned fra Byåsen, fylt med folk som skal på jobb, skole eller begge deler. Ingen tar seg tid til å stoppe opp å ta til seg det fine øyeblikket, den øde rolige parken.

Ila parken sto ferdig til byjubileet i 1897, hele 11 år etter apoteker Johan Brun tok initiativ til å få området beplantet. Helt siden da har parken og området blitt tatt vare på og stått i full blomstring hver vår.

Klokken tikker mot 12, og gå-tempoet til folk rundt om og i parken har blitt betraktelig roligere. Solen har bestemt seg for å titte frem og Ila viser seg fra sin beste side. På en benk ved siden av klatrestativet, med utkikk over hele parken sitter Gullvei Edvardsen. Hun skal snart til frisørdamen som hun kaller det, men hadde litt god tid så hun bestemte seg for å nyte tiden i Ilas grønne lunge. Hun bor oppe på Byåsen men går ned til byen hver gang hun har mulighet eller tid. Hun liker å se byen forandre seg hver vår, samtidig som det er en fin måte å få trim. Alt som har ligget begravd under snø, is og slaps kommer igjen til live.

– Jeg liker alltid å sitte her når jeg har tid. Det er så fint å se på alle barna som leker og alt som blomstrer så fint nå på våren.

Gullvei sitter på benken å ser seg rundt. Det er alltid så ryddig og på stell i denne parken. Kommunen er virkelig flink til å holde alt i orden. Blomsterbedene er ryddige, gresset er alltid fint klippet og det finnes så og si ikke søppel.

Mens vi sitter og snakker på benken ved klatrestativet kommer det en liten gjeng med barn, trolig en barnehage eller en over gjennomsnittet stor søskengjeng. De klatrer, løper rundt og ler. Gullvei ser på dem og smiler.

-Jeg elsker å sitte å se på alle barna. De smiler, hopper og spretter. Det er godt å se at de fortsatt kan å leke. Jeg har barnebarn men de sitter alltid på telefonene sine eller på sånne nettbrett. De snakker til hverandre på de også. Jeg vet ikke helt om jeg liker det.

Ila parken er omringet av veier og trikkeskinner. Midt mellom ferdselsårene ligger parken med fotballbanen, klatrestativene, fontene og en paviljong. Der holdes det ofte konserter. Små band som spiller for forbigående og andre som ellers er i parken. Den første paviljongen som ble bygget kom opp allerede i 1908. Den ble senere revet, så i dag står det en ny en der.

Det er også en fontene som spruter vann sommerhalvåret. Den ble lagd av Wilhelm Rasmussen i 1918. Den har gjennom alle de år stått i all sin prakt. Badende fugler og en og annen ungdom velger i løpet av sommeren å kjøle ned føttene i den.  Det står også en høy statue av Kong Sverre i delen av parken som ender mot sentrum. Den har ikke stått der så lenge, men ble lagd å satt opp i 1983 av Sivert Donali.

 Klokken nærmer seg 16.00, parken har nok en gang fått nytt liv og det er flere mennesker her. Alt fra barn som leker, til godt voksne som er ut og lufter hunden. Folk stresser hjem eller til butikken for å handle og lage middag. Bortover den ene stien kommer Sunniva. Det er litt vind så det lyselilla håret flyter i vinden.

-Jeg liker Ila parken, her er det så fint. Det er grønt og en perfekt plass å grille på sommeren, eller bare ta en øl eller to med venner. Ikke at det er tid til det nå.

Hun ler litt fortvilet. Det er midt i eksamensperioden. Hun har vært på butikken å kjøpt «batterimat» så hun skal holde ut. Det kommer til å bli noen lange netter fremover.

Klokken er snart 21.00 alt rundt begynner å bli stille. Parken ligger rolig og skal selv snart ta natt. En lang dag er over og fugler, pinnsvin og en og annen herreløs katt tar over området for natten. Selv om det yrende folkelivet forsvinner, er det fremdeles noe liv som nyttegjør seg bydelens grønne lunge.

Dette er bare begynnelsen på høysesongen for parken. Sommeren kommer og parken vil få testet seg nok en gang. Utallige engangsgriller, ispinner og tomme solkremflasker skal igjen tømmes på den grønne matten av friskt gress. Barn skal leke og le, studenter skal ha en velfortjent pause fra studiene der de samles og nyter solen, eldre skal treffes ute på benkene for å slå av en prat og andre prøver å holde formen ved like med yoga og andre fysiske øvelser.

Ilas grønne lunge fylles med all den energi parken selv er med å gi sine brukere med sitt fantastiske friareal midt i den travle bydelen.

Ilas grønne lunge

Mest lest

To Top