Reportasje

Dronningen av disco

OSLO: Madeleine Enersen Hellerød er 21 år. Hun har blitt verdensmester ni ganger og har allerede lagt karrieren som konkurransedanser bak seg.

Tekst og foto: 748673

 

Det yrer av liv inne i lokalene til danseklubben Studio 1. I den innerste salen står Madeleine, som har privattime med to unge jenter.

– Stopp! Gjør det igjen, og pass på hodet, kommanderer hun. Jentene trekker seg lydig tilbake i salen for å starte på nytt. De trenger ny dobbeldans, og Madeleine står for koreografien.

– I starten, fram til jeg var rundt ti år, så var jeg egentlig ikke så flink, sier Madeleine og ler. Så begynte trenerne å se potensialet i den unge jenta.

Toppdanser i ung alder
Barndommen som konkurransedanser ville ikke Madeleine vært foruten. Selv om hun gikk glipp av mye.

– Jeg gikk glipp av mange bursdager, men det var verdt det. Jeg ville egentlig dra på treninger enn i bursdager. Det er litt ille egentlig, ler hun forsiktig.

Hun gikk også glipp av brorens konfirmasjon.

– Jeg var på uttakskonkurranse, men kom til maten. Så mye satset jeg da, forklarer hun.

Over musikken høres Madeleines stemme, den gir ekko i dansesalen. Utenfor er det en fin aprildag. Ettermiddagen brukes heller i dansesalen enn ute i det fine været.

– En, to, tre, HOPP! Bedre! Madeleine demonstrerer trinnet hun lærer bort, og hopper rett ned i spagaten.

Å være ung toppdanser var ikke alltid like lett. Madeleine forteller om mye press, konkurranse, baksnakking og ”knivstikking” mellom danserne på toppnivå.

Mamma syntes det var vanskelig
– Jeg synes jo dansingen var gøy, og ville nå målene mine. Egentlig var det ingenting som stoppet meg, men det var tøft.

Madeleine innrømmer at mamma Cathrine aldri har klart å glede seg fullt over datterens prestasjoner, nemlig på grunn av vanskelighetene som dansen medførte.

– Du så aldri mamma klappe og rope høyt når jeg har vant VM og EM og sånt. Hun tar en liten pause.

– Samtidig er jeg litt fornøyd over at jeg har foreldre med beina plantet på jorda, sier hun.

Madeleine liker ikke presset noen foreldre utsetter barna sine for. Hun mener idrett ikke skal være noe annet enn gøy, spesielt for barn og unge.

– Når foreldrene vil mer enn det barna vil, blir det feil. Jeg har fokus på at barna ikke trenger å danse hvis de ikke synes det er gøy.

Vært innom flere dansestiler
Madeleine står midt i dansesalen og ser inn i speilet. Hun tenker over neste steg i koreografien til dobbelparet. – Begge to sparker med høyre ben? Spør hun og snur seg mot jentene.

Da Madeleine var mindre, var favorittstilen showdans. Det var stas med kostymer og temadanser. Etter hvert som årene gikk, var hun innom mange dansestiler. Hun må tenke seg om noen sekunder når hun skal ramse opp alle dansestilene hun har prøvd.

– Jeg har danset hiphop, moderne, show, jazz, disco, disco freestyle, slow, freestyle discojazz… Jeg har vært innom mye, sier hun.

Verdensmester
Hva er ditt favorittøyeblikk fra dansekarrieren?

– Det må bli første gang jeg vant VM i disco. Det var da jeg merket at jeg ville det enda mer, sier hun. Hun var 13 år da hun gikk til topps første gang.

I juniorfinalen var det hard konkurranse fra mange erfarne dansere som snart skulle rykke opp i seniorklassen.

– Da jeg vant fikk jeg frysninger. Man skjønner ikke helt hva som skjer. Så må man bare gå ut på gulvet. Jeg gråt helt sykt mye, forteller hun.

Året Madeleine ble 16 år, rykket hun opp i seniorklassen. Det året ble hun stående øverst på pallen i både disco solo og disco freestyle.

En halvtime har gått, og privattimen er nesten ferdig. Madeleine blir med på siste gjennomgang av den nye koreografien. Hun kan den utenat. Så gir hun begge jentene en ”high five”, og går videre til neste klassetime.

Å forsvare en tittel
– Når du er en toppdanser som pleier å gjøre det bra, og i tillegg skal forsvare en verdensmestertittel… Madeleine stopper og tenker seg om, det virker som det er vanskelig å forklare.

– De første europamesterskapene og verdensmesterskapene tenker man ikke så mye over det. Det er først når man blir eldre og setter seg mål… Man føler presset, og at man svikter om man ikke oppnår det målet som andre forventer av deg, forklarer hun.

Prestasjonsangst og overtro ble en del av konkurransene, spesielt før en finale.

– Du vet disse ”bank-bank i bordet”-greiene? Jeg ble overtroisk, jeg måtte slå meg tre ganger på lårene fordi det betydde lykke, forteller hun.

– Jeg ble så opphengt i det og gjorde det hele tiden.

Livet etter konkurransene
Karrieren som konkurransedanser ble avsluttet i april 2015. Madeleine ga seg på grunn av presset og en ryggskade legene ikke klarte å finne ut av.

– Jeg gikk til flere leger, fikk forskjellige behandlinger og undersøkelser, uten at jeg fikk en spesifikk diagnose. Til slutt orket jeg ikke mer, sier hun.

Nå studerer Madeleine fysisk aktivitet og ernæring på Høyskolen Kristiania. I fortsettelsen har hun planer om å studere mental trening. Hun er også en attraktiv discotrener. Forrige helg var hun i Hviterussland for å undervise, og kommende helg skal hun til Polen. Hun reiser mye. Men å leve av dans, det vil hun ikke i lengden.

– Det er vanskelig å leve av dans. Å dra utenlands synes jeg er veldig gøy, men jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å holde på med det.

Bounce
Foran Madeleine står syv utålmodige jenter. Hun har gruppetime for discogruppen ”Bounce”. De snakker om konkurransen forrige helg, og diskuterer hva som ikke fungerte i koreografien.

Dansetrener - Madeleine følger nøye med når gruppen Bounce går gjennom formasjonene.

Dansetrener – Madeleine følger nøye med når gruppen Bounce går gjennom formasjonene.

Aldersforskjellen mellom disse jentene og Madeleine er ikke stor, likevel har hun ansvar for gruppen. Å være trener for jevnaldrende og tidligere dansevenninner kan være en utfordring.

– Med de små går det fint, men med de som er litt eldre tar det tid å bygge opp respekten. Med Bounce har jeg fokusert på at man skal kunne tulle litt også, samtidig som man skal være seriøs. Jeg tror ikke jeg får respekten deres på noen annen måte, sier hun.

Et lite comeback
Det siste året som konkurransedanser var preget av press og skyhøye forventninger, noen konkurransedager ville hun egentlig ikke danse engang.

Likevel klarte hun ikke å holde seg unna lenge. I år startet hun å konkurrere i disco duo igjen, sammen med Øyvind Gulli. Hun beskriver det som et lite comeback, men presiserer at noe mer blir det ikke.

– Vi har vært med i to konkurranser og vunnet begge. Når man er to om det, blir det ikke så mye press og forventninger. Det blir mer for moro, sier hun.

På slutten av timen ber Madeleine jentene om å si ifra hvis det skulle være noe. Så glir samtalen over til tenåringsserien ”Skam”. Plutselig forsvinner trenerrollen, og Madeleine er bare en del av jentegjengen.

Kriger
– Det står ”warrior”, kriger altså. Det er fordi jeg har gått gjennom så mye med dansingen, både oppturer og nedturer, forklarer hun og viser fram tatoveringen på innsiden av armen. Hun mener livet går i bølgelengder, og for å nå en opptur må man ha en nedtur.

– Har jeg en tøff periode, kan se på tatoveringen og minne meg selv på at det går over. At alt blir bra til slutt.

Dronningen av disco

Mest lest

To Top