Nyheter

Betalte prisen for boblende kreativitet og dårlig tid

Fikk angst som attenåring

OSLO: Hun gikk bare på ungdomsskolen da legen hennes var redd hun skulle bli utbrent å ba henne passe på, men da hun fire år senere fikk sitt første angstanfall forsto hun fortsatt ikke faresignalene.

  • Tekst og foto: 288573

Maria Jetteberg gikk bare i niende klasse da legen hennes mente det var lurt med et friår etter tiende klasse. Hun holdt på å bli utbrent. Verken fjorten år gamle Maria eller foreldrene skjønte alvoret i det legen hadde sagt. Tiden gikk og tiende klasse var snart over. Friåret legen hadde rådet henne til ble lagt på hylla. Maria begynte på videregående skole.

 

Kreativ hjerne
Maria har alltid vært en kreativ person. Hun har en kreativ hjerne sier hun selv. Født med skapertrang. Og dårlig tid.

– Det var så mye jeg ville gjøre, jeg hadde lister over alt jeg skulle rekke, sier hun.
Filme råmateriale. Klippe det sammen. Skrive bok. Det bobla for mye i hodet hennes. Det ble for mye. Mot slutten av russetiden hadde kroppen fått nok.

Maria forteller om det første angstanfallet. Hun hadde vondt, kastet opp, krabbet rundt på gulvet. Hun skjønte ikke hva som skjedde. Legene skjønte heller ikke. Maria var lagt inn på Ullevål, anfallet varte i fem dager. Ingenting hjalp.

– Det var så vondt at jeg tenkte jeg heller ville kappe av meg begge beina enn å ha det sånn lenger, sier Maria. Hun demonstrerer hvordan hun krabbet rundt på gulvet på sykehuset i smerte. Etter hvert gikk anfallet over og Maria fikk reise hjem. Det var da angsten for angsten meldte sin ankomst. Hun ble livredd for å få de samme smertene igjen.

 

Enorm lettelse
Angstanfallene fortsatte å komme, de skjønte fortsatt ikke hva det var. De trodde det kunne være en virkning av en hormonforstyrrelse. Det var ingen som tenkte tanken på at det kunne være angst. Ikke før moren til Maria var hos sin egen lege å nevnte anfallene til datteren. Legen foreslo angst, men Marianne Jetteberg feide bort forslaget. Så klart hadde ikke datteren hennes angst. Maria prøvde selv å finne ut hva som feilet henne, og da hun kom forbi angst på nettet skjønte hun at det var det hun måtte ha.

– Jeg ble skikkelig glad da jeg skjønte at det var angst, ler Maria. Moren forteller at det var en enorm lettelse og endelig kunne sette et ord på anfallene.

 

Nærhet i familien
– Det var en annen stemning i huset da Maria var syk, men vi hadde hyggelige stunder også, det ble en nærhet i familien, sier Marianne. Både Marianne og faren til Maria jobbet hardt for at hun skulle ha tillit til dem. At hun kunne være seg selv. Føle seg trygg. De beholdt roen for Marias skyld. Hun innrømmer i dag at de kanskje var litt for ettergivende.

Samtidig som Marias angst skapte en nærhet i familien var den også en stor påkjenning for Marianne. Hun fikk selv angst. I dag synes hun det er komisk å tenke tilbake på.

– Vi lå på hver vår sofa med kronisk angst, hele dagen, sier Marianne. Hun ler.

 

Utdannet seg på nytt
Marianne står på stuegulvet hjemme i leiligheten på Lambertseter. Hunden Mille spinner rundt på parketten. Bjeffer. Marianne bærer henne ut i gangen, lukker døra bak seg.

– Sånn, det var bedre. Hun smiler. Stua virker litt liten sier hun, unnskylder det med at hun er vant med å bo i hus. Da hun og mannen skilte lag for noen år siden flyttet hun fra hus til leilighet.

Etter at både hun og Maria ble friske fra angsten tok Marianne coach-utdanning. Det har hjulpet henne med å takle vanskelige situasjoner. Måten hun tenker på.

– Det har hjulpet på hvordan jeg taklet skilsmissen for eksempel, sier hun. I fremtiden ønsker hun å bruke utdannelsen i skolen for å bidra til å løfte de som har det vanskelig på skolen.

 

Var redd
Da Maria var syk var hun redd for alt. Hun ler når hun forteller hva hun hadde angst for. Aller mest hadde hun angst for angst. Hun var redd for alt som kunne utløse angsten. Godteri. Trening. Time hos psykologen. Å være utenfor døren. Maria ramser opp. Ler. Før hun skulle til psykologen måtte foreldrene lage mat til henne. Hun måtte alltid spise før de dro. Hvis hun fikk et angstanfall kunne det var i flere dager, og det betydde flere dager uten mat. Hun var redd for å bli for tynn.

 

Syntes synd på seg selv
Maria var redd for å gå ut av døren, hun var redd for å få angst ute. Derfor så hun også lite til vennene sine, men hun skrev brev. Flere av vennene hennes svarte også i brevform. De som ikke svarte ble hun sur på. Fornærma.

– Jeg syntes nok litt synd på meg selv, der lå jeg å var syk og de gadd ikke å svare på brevet mitt engang, ler Maria. Hun hater å synes synd på seg selv. Det gjør hun sjelden lenger. Heldigvis er hun født positiv, og forteller at hun aldri ville gi opp da hun var syk. For hva var egentlig å gi opp? Hun lå jo allerede hjemme i senga hele dagen. Det kunne ikke bli verre.

 

Fikk angst som attenåring

EGEN DOKUMENTAR: Maria snakker åpent til kameraet i sin dokumentar på VGTV. FOTO: 28857

Videodagbok ble dokumentar
Maria sitter i senga. Bak henne er en hel vegg med utklipp fra magasiner. I dag er hun helt frisk, men beviset på at hun har vært syk ligger i VG-TVs arkiver. Da hun lå hjemme å var syk begynte hun å lage videodagbok. Videodagboken ble til en dokumentar, sett over 167000 ganger. Det er halvannet år siden dokumentaren ble lagt ut på VGTV. Maria får fortsatt henvendelser på Facebook fra andre unge med angst.

I følge Folkehelseinstituttet har 15-20 prosent av barn mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykisk helse. Da dokumentaren Maria vs Maria kom ut var det få som snakket høyt om psykisk helse. Halvannet år senere er det større fokus på det. Serier som Jeg mot meg ruller over TV-skjermer landet over. Maria synes det er synd at psykisk helse har vært et så tabubelagt tema. Hun er glad for at hun har kunnet åpne noen dører med sin dokumentar, og for at det er større fokus på det i dag. Det sies at omtrent 50 prosent av befolkningen en gang i livet kjenner på psykiske plager.

 

Lettere å søke hjelp
Psykolog Peder Kjøs leder gruppesamtalene i Jeg mot meg på NRK. Han mener at et fokus på psykisk helse på TV-skjermen kan hjelpe mange. Det vil gjøre det lettere å prate om vanskelige ting, mener han.

– Man trenger ikke å føle seg unormal når det er så mange som forteller at de sliter, sier Kjøs.

 

Må prestere
Kjøs tror at mye av grunnen til at så mange unge sliter med psykisk helse i dag er fordi det er så mange avgjørelser som skal tas. Han mener at det var lettere før i tiden.

– Da var det gjerne bestemt på forhånd hva man skulle bli, målet var å forsørge familien, sier han.
I dag skal man finne ut hva slags evner man har, hvordan man vil bruke dem. Det er også et stor press på å prestere maksimalt. Maria bekrefter dette, hun tror at mye av grunnen til at akkurat hun fikk angst var fordi hun led av ”flink pike”-syndromet og følte at hun hele tiden måtte prestere.

To Top