Reportasje

Portrett: Fatima Almanea

Fatima Almanea

TRONDHEIM: Fatima Almanea (20). Et ukjent navn for noen, men et godt kjent navn for de fleste. Dette var jenta som langet ut mot Hans Rotmos muslimfiendtlige utsagn, og skrellet av seg all negativ kritikk. Den samme jenta ble innvalgt i kommunestyret i Verdal i en alder av 20 år. Voksen som få, men i kafédisken bestiller hun solbolle og kakao.

  • Tekst og bilde: Karoline Lunde Systad

– Det er viktig å få i seg litt mat før man skal krangle, sier hun og gir fra seg et smil. Fatima kommer ikledd en beige hijab, og bærer en lysende gul veske. Klokken er kvart på fem en mandag ettermiddag, og Fatima er på vei for å diskutere radikalisering på litteraturhuset i Trondheim. ”Et stort tema for en ung jente” er det første jeg tenker, men etter hvert som vi kommer i prat skjønner jeg at de fordommene tilhører i en boks øverst på hyllen.

Barndom på flukt
Fatima kom til Norge i en alder av 8 år, da det brøt ut krig i hjemlandet Irak. Hun beskriver den tidlige delen av barndommen sin som svært overbeskyttende, og den eneste leken hun kjente til befant seg rett på utsiden av husveggen.
– Det var jo farer overalt, så den eneste leken min mor tillot var den som kunne finne sted i gårdsplassen, forteller hun.
Hele familien som gikk over tre generasjoner dro på flukt mot Norge sammen, noe som var svært betryggende for lille Fatima. Da de ankom Norge ble det helomvending av hverdagen slik hun kjente den. Det var et nytt land, nytt språk, nytt klima og en ny kultur. For første gang i sitt liv kunne hun dra utenfor hustomtens fire kanter, og utforske friheten.
– Bare det å kunne dra på lekeplassen, hoppe tau og klatre i trær uten frykten for at noe skulle skje var jo helt nytt for meg, fortsetter hun med en ivrig gnist i de mørkebrune øynene sine.

Selv om integreringen til Norge brakte med seg en god porsjon positive opplevelser, var det også store utfordringer med det å komme til et nytt land.
– Det var en brutal overgang, og jeg skal innrømme at jeg lengtet veldig tilbake de første månedene. Da vi flyttet til Verdal fikk jeg meg en omgangskrets, jeg begynte å mestre språket veldig godt, og jeg begynte å føle meg hjemme, forklarer hun med et varmt smil om munnen.

Krangelen med Rotmo
Hun er tydelig engasjert i hvert eneste ord hun deler. De mørkebrune øynene hennes lyser lidenskap der hun sitter rett ovenfor meg på bibliotekkafeen i forkant av debatten. Der forteller hun om hvordan integreringen til Norge har vært med på å prege den hun har blitt i dag.
– Jeg har alltid vært en engasjert person, men jeg hadde nok ikke vært såpass hard på hva jeg mener hvis det ikke hadde vært for mestringsfølelsen ved det å integrere til et nytt land.

Selv om hun har integrert til Norge, holder hun fortsatt hardt på de verdiene hun har som muslim. Dette førte til en debatt mot Hans Rotmo da han kom med brutale utsagn og langet ut mot fremmedkulturer i sangtekstene sine. Fatima forklarer at hun følte Rotmo drev med avhumanisering av folk, og at han sparket på den minoriteten som allerede lå nede. Fatima svarte med et blogginnlegg som endte med både hyllest, hat og drapstrusler.
– Det var mye usakligheter, men det prellet jeg av meg. Du blir kalt det ene og det andre, men jeg vet selv hva jeg er og ikke er. Når det der i mot gikk så langt som til drapstrussel måtte jeg jo ta stilling til det og anmelde episoden, sier hun.

”Alle muslimer er radikale”
Hun tar seg en siste bit av solbollen og svelger den ned med litt kakao. Klokka viser at det snart er tid for debatt, så Fatima reiser seg fra stolen, tar med seg den gule veska si og strener inn på biblioteket. Der håndhilser hun på nye mennesker og klemmer på gamle kjente. Hun setter seg så ned på en stol på første rad, taster litt på mobilen og ser ut til å sitte litt i sin egen boble. Bak panelet får hun selskap av tre menn, alle nesten en halvmeter høyere enn henne på strømpelesten.

Når debatten begynner, åpner en representant fra FrP med å hevde at alle muslimer er radikale, og at de eneste som bomber rundt seg er muslimer.
– Jeg vet faktisk ikke om jeg skal flire eller skrike av det du står og sier nå. Skal vi allerede i åpningen snevre dette temaet inn til noe så smalt, så ser jeg ikke noe poeng i denne debatten her. Jeg er muslim, men jeg bomber ikke rundt meg. Slike utsagn som det der synes jeg du bør holde deg for god for, konstaterer Fatima og får debattens første applaus i retur.

Kvinneforkjemper
Og det er ikke første gangen Fatima står og ytrer meningene sine foran en folkemengde. Den 8.mars var hun hovedtaler på kvinnedagsmarkeringen på Trondheim torg. Da ytret hun seg fritt om stigmatiseringen av kvinners rolle i samfunnet utenfor landegrensa, og at man ikke skal reise langt før kvinnesynet og likestillingen er langt verre. I talen sin snakket hun om hvor viktig det var å tenke på at kvinnedagen ikke bare var en dag å feire, men også en påminnelse om at det fortsatt er mye igjen å kjempe for.
– Det at jeg fikk muligheten til å komme og prate litt om dette er en stor ære for meg. At de ville ha meg der liksom? Det setter jeg veldig stor pris på, uttrykker hun.

Friskt pust i kommunestyret
Og det var ikke det eneste stedet Fatima var ønsket. I November 2015 ble hun også innvalgt i kommunestyret i Verdal i en alder av 20 år.
– Det var styggartig! Jeg hadde jo ikke hatt tid til å drive noen valgkamp ettersom jeg jobber som bibliotekar og studerer ved siden av, så det var en veldig positiv overraskelse faktisk, forklarer hun entusiastisk.
Som et ungt, friskt pust i forsamlingen håper hun å kunne representere ungdommen. Ved å ha en reflektert holdning og nye perspektiv på situasjoner, vil hun gjerne bidra med å være en stemme for de yngre. Dette lyktes hun med da hun bidro til at 16-åringer får stemmerett under folkeavstemningen til kommunesammenslåing mellom Verdal og Levanger som finner sted i Mai i år.

Jeg skjønte med en gang at man ikke skal kimse av Fatima. For på tross av at hun bestiller kakao og solbolle i stedet for kaffe og rugbrød i kafédisken, viser det seg at hun sitter på vel så mye kunnskap som et fullvoksent menneske. Hvor veien bærer videre er hun ikke klar over selv en gang, men hvis det er lov å gjette, så tipper jeg oppover.

To Top