Reportasje

Nyskaperen

Nyskaperen

BERGEN: Som en av elleve unge designere i hele verden er Caroline Smedsvig (23) plukket ut til å delta på Nord-Amerikas største møbel- og interiørmesse. I mai drar hun sammen med sin egendesignede- og produserte vippebenk – Ask til New York.

  • Tekst/ foto: 288675

NØSTET, TIRSDAG KVELD, 23 FEBRUAR: Caroline har laget seg to grovbrødskiver med Jarlsberg og rød paprika. Hun er hjemme i leiligheten sin på Nøstet i Bergen, og skal akkurat til å sette seg ned for å spise og se en episode med House of Cards da det plinger i mobilen. Enda en mail tenker hun, men sjekker likevel. En invitasjon? ”Du er plukket ut til..” Hva? ”Du er plukket ut til å delta på…”? Hvordan kan det ha skjedd? Hun har jo ikke meldt seg på! Er det en spøk? Er hun virkelig invitert til Nord Amerikas største møbel- og interiømesse? Hun leser mailen fem ganger, før hun svarer for å få bekreftelse på at det hele stemmer.

– Jeg fikk sjokk. Det var helt surrealistisk, og jeg holdt på å falle av stolen.

HAUGESUND, 4. APRIL:
Oppe på loftet i en hvit villa fra 1917 holder Caroline til på sitt nye kontor. Et smalt rom med skråvegger, og et lite vindu i enden. Intimt, men likevel passe stort. På skrivebordet ligger det fargestifter, gule post-it lapper, linjaler og bunkevis med interiørblader. Hun er like systematisk som fargepalettene og inspirasjonsbildene som henger på veggen. Ingenting er tilfeldig. Dette er hennes hule, arbeidsplass hvor nye ideer klekkes fram og tar form.

– Helt fra jeg var liten har jeg ønsket å prøve nye ting, og hatt hobbyer som maling, strikking og snekring. Jeg har alltid hatt interesse, og fulgt med på hva mine foreldre har bygget og balet med, noe jeg har delt sammen med min tre år yngre søster, Ida.

DET SISTE ÅRET har vært ekstremt travelt for den unge haugesundsjenta. Mye reising. Start av egen bedrift. Ulike designprosjekter. Og i disse dager jobbes det iherdig med siste finpuss av bacheloroppgaven ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun har hatt behov for en kalender.

– I bacheloroppgaven tar jeg for meg bussterminalen på Flotmyr i Haugesund, og tilstedeværelse under prosessen er mye av grunnen til at jeg nå har mitt eget kontor her. Det skjer mye på ulike kanter, og jeg har behov for et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake og jobbe effektivt, sier hun mens hun tar en slurk av den halvlunkne kaffen. Den blir selvsagt kald når man snakker på inn- og utpust.

STOCKHOLM, MANDAG MORGEN 8. FEBRUAR: Caroline drar sammen med klassen til Stockholm Furniture Fair for å stille ut benken sin. En spisebordsbenk i skandinavisk stil, laget av naturlige materialer og som bidrar til en bedre ergonomisk sittestilling. Møbelmessen er en gyllen mulighet for studentene til å knytte nye kontakter. Etter et par dager kommer Caroline i snakk med Alexandra Cabat, som arbeider for ICFF– International Contemporary Furniture Fair, Nord Amerikas største møbel- og interiørmesse.

– Alexandra anbefalte å melde benken min på en konkurranse, men i den travle tiden som fulgte ble det hele glemt. Selv om jeg hadde glemt å søke hadde hun gjort det for meg. Dette hadde skapt begeistring blant dommerne, og et par uker senere kom invitasjonen fra ICFF, som ønsket meg velkommen til New York i mai.

FOR EN UNG designer er dette en unik mulighet. Caroline forteller at det vil bli en kostbar investering nå, men at det forhåpentligvis vil lønne seg i fremtiden.

Møbeldesign

I VERKSTEDET: Caroline går løs på alle delene i porosessen selv, når hun skal designe sitt eget møbel. FOTO: Marte Sandvold Nygaard.

– Hva tenker du om å være ung designer i dag?
– Det er helt klart skummelt. Man må virkelig brette opp ermene, jobbe hardt og bruke albuene der det trengs. Samtidig er det viktig å være ydmyk. Det er et tøft marked, og alle jobber for å komme seg opp og fram.

Hun legger heller ikke skjul på at det å være designer byr på en usikker fremtid. Det er ingen åtte til fire jobb, og det finnes heller ikke en korrekt fasit. For å ha en sjanse i en slik bransje må du tørre å satse. Likevel har hun aldri tvilt på sitt valg.

– Jeg har alltid hatt klare mål og høye ambisjoner.

INTERESSEN FOR INTERIØRARKITEKTUR startet likevel ikke før hun begynte på Design og håndverk på Haugaland videregående. Der møtte hun læreren, Hege, som ga henne mye inspirasjon og støtte. Først da bestemte hun seg for å satse i en kreativ retning.

Det har ikke bare vært en dans på roser for den unge designeren. Hele tre ganger søkte hun på den prestisjetunge Kunst- og designhøgskolen i Bergen før hun kom inn.

– Livet gikk i grus når jeg ikke kom inn på skolen, og det var et stort nederlag. Når jeg ser tilbake på det i dag er jeg utrolig glad jeg ikke kom inn rett etter videregående. Jeg trengte et par år på baken. Både erfaringsmessig, men også det å bli mer trygg og voksen.

CAROLINE OPPFATTES som en svært engasjert, utadvendt og livsglad jente. Men mye kan skjules bak et smittende smil. Det har ikke alltid vært like lett. Hun blir stille et lite øyeblikk, før hun starter å fortelle om tiden hun har vært igjennom.

– Jeg er egentlig veldig introvert, og har behov for å trekke meg tilbake og være alene. Derfor har det vært psykisk krevende, og en vanskelig balanse for meg i mange år, når folk rundt tror og forventer noe annet.

HUN FORTELLER at det å arbeide kreativt har vært svært utfordrende i perioder. Som regel blir en kreativ på feil tidspunkt, noe som fører til at hjernen konstant går på høygir og aldri får fred. Helt til det plutselig sier stopp.

– Da det sto på som verst, fant jeg ut at jeg måtte ta affære. Jeg hadde behov for å snakke med noen, og nå har jeg gått til psykolog jevnlig i to år. Han fungerer som en indre stemme. En slags utenforstående som ikke kommer med fasiten, men hjelper å sortere tankene mine.

HUN SER IKKE på det som et nederlag. Tvert imot, har det hjulpet henne på mange måter.

– Nå våger jeg mye mer. Jeg griper mulighetene som kommer, og prøver stadig nye ting. Før fikk jeg veldig fort tunnelsyn, og hvis ting ikke gikk som planlagt falt hele livet sammen, ler hun.

VI TAR OSS EN TUR ut i den lille hagen som tilhører villaen. En kald bris blåser gjennom håret, men vi setter oss likevel ned på steintrappene og fortsetter praten.

– Hvorfor tror du de plukket ut akkurat deg til å delta på messen i New York?
– Jeg synes fortsatt det er uvirkelig. Likevel er nok noe av grunnen at jeg alltid har vært målbevisst. Kanskje av og til litt for mye. I perioder kan jeg gå inn i en slags boble å jobbe beinhardt og strukturert, og gir meg ikke før ting blir helt perfekt.

Caroline har søkt videre på master ved Kunst- og designhøgskolen til høsten, og blir forhåpentligvis i Bergen i to år til. Hennes neste steg på ferden vil først gå over dammen til verdensmetropolen hvor hun skal presentere vippebenken- Ask, for produsenter, forhandlere og media i fra hele verden.

– Hvor går veien så?
–Det vet jeg ikke, men jeg er sikker på det er noe stort, sier hun og smiler lurt.

 

 

To Top